En gammel stol står i snøen og venter på våren!
Stolen minner meg om noe jeg leste i et blad en gang: "Bekymringer er som en gyngestol: Den gir deg noe å gjøre, men den får deg ingen steder."
Hvor ofte er ikke jeg bekymret, jeg klarer å finne de mest trolige, og ikke minst utrolige ting, å bekymre meg for. Før prøvde jeg som oftest å skyve disse tankene bort, nå løfter jeg dem frem og sier: "Der var du ja".
Så realitetsorienterer jeg dem, hvor stor er sannsynligheten for at det kommer til å skje? Som regel kommer jeg til at denne prosentsatsen er ørliten, da legger jeg tanken bort med følgende ord: " Denne sjansen er så liten, at jeg tar deg ikke opp igjen, før det viser seg at det er tilfelle." Dette må ofte gjøres mange ganger.
Men tanker er bare tanker, det er ikke sannheter.
Ha en flott fredagskveld!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar