Å smile til lyset

Skinnet fra utelyset mitt en lørdag morgen i januar.
Lille julaften for noen få år siden døde far. Da ble det litt mørkt. Men, julen ble opplevd som god, og kjærligheten stod i sentrum. Alt vi hadde å takke for, og far fikk fri fra sine smerter.

Da november og desember kom året etter, seg mørket på igjen, og kroppen husket mye av fjoråret.
Da tok jeg et valg, og lagde meg en rutine: jeg bestemte at hver gang jeg så lys i et juletre, lys i en stjerne osv skulle jeg smile. Det tok ikke vekk det mørke, men jeg valgte å slippe lyset inn. Å smile til lyset gjør noe med hele meg!
Hadde folk sett ansiktet mitt, når jeg tidlig om morgenen syklende smilte meg forbi det ene opplyste juletreet etter det andre, hadde de nok begynt å lure...

Men, for meg var det viktig å få satt fokus på det positive- far var svært viktig for meg, og jeg var veldig glad i han. Han var en medspiller og en viktig konsulent i mitt liv. Jeg vil huske de gode tingene.

Jeg smiler fortsatt til lyset - og det gir styrke! For meg en god rutine jeg vil beholde!

Ha en fin lørdagskveld, og husk å smile til lyset - det gir styrke!