Bekymringer er som en gyngestol

En gammel stol står i snøen og venter på våren!
Stolen minner meg om noe jeg leste i et blad en gang: "Bekymringer er som en gyngestol: Den gir deg noe å gjøre, men den får deg ingen steder."

Hvor ofte er ikke jeg bekymret, jeg klarer å finne de mest trolige, og ikke minst utrolige ting, å bekymre meg for. Før prøvde jeg som oftest å skyve disse tankene bort, nå løfter jeg dem frem og sier: "Der var du ja".
 Så realitetsorienterer jeg dem, hvor stor er sannsynligheten for at det kommer til å skje? Som regel kommer jeg til at denne prosentsatsen er ørliten, da legger jeg tanken bort med følgende ord: " Denne sjansen er så liten, at jeg tar deg ikke opp igjen, før det viser seg at det er tilfelle." Dette må ofte gjøres mange ganger.
Men tanker er bare tanker, det er ikke sannheter.

Ha en flott fredagskveld!

Hvem kan jeg endre?

Jeg er veldig glad i blomster, de er med på å gjøre mitt liv godt. Men, ikke alltid er livet like reint og enkelt som den hvite vinterblomsten min.

Noen ganger går livet litt i motbakke, og jeg tenker at noe skulle vært endret. Hvem kan da gjøre noe med mitt liv?
Før tenkte jeg ofte at hvis bare mannen min, eller noen andre endret seg og gjorde ting på litt andre måter så ville ting bli bedre.
Helt til en dag at en sa til meg: Den eneste du kan endre er deg selv....
Så, hvis jeg ønsker endring må jeg endre meg selv. Hvis jeg ønsker at andre skal endre sin måte å være på, så må jeg endre min måte å være på overfor dem.
Jeg er den eneste "noen" som kan endre meg.
Det er bare jeg som kan gjøre noe med mitt liv, og de valgene jeg tar. Jeg kan selvfølgelig få hjelp av noen til å se hva jeg kan endre, til å stå i vanskelige situasjoner, men jobben må jeg gjøre selv.

Den eneste jeg kan endre er meg selv! Det kan denne nydelige hvite blomsten være med å minne meg på.

Strål varme fra deg....

Disse sviblene var nesten helt nedsnødde i helgen -nå bare noen få dager etter -har ørlite sol og litt varme smeltet bort snøen, og sviblene står der så fine og grønne!

Overført på oss mennesker - det er ikke alltid så mye omtanke og varme som skal til, før også vår innvendige is kan smelte litt....

Jeg har i mange,mange år vært veldig glad i et dikt av Haldis Moren Vesaas som så fint sier noe om dette.Her er et utdrag:

".....Det er mange ikring deg som frys,
ver du eit bål, strål varme ifrå deg!

Hender finn hender, herd stør herd,
barm slår varmt imot barm.
Det hjelper da litt, nokre få forfrosne,
at DU er varm."

Hvem kan du gi varme til i dag?
Det gjør godt inni en selv også,  å gi varme til andre (gode ord, en oppmuntrende melding, en kaffekopp.....

Ha en strålende onsdagskveld!

Carpe Diem

"Carpe diem quam minimum credola postero" - en setning fra et gammelt latinsk dikt av Horatius. Setningen er en metafor som oppfordrer oss til å nyte hver enkelt dag.

"Grip dagen, stol så lite som mulig på den neste" - det er ikke bare i våre dager vi trenger å bli minnet om dette. Denne gamle setningen viser at også folk som levde lenge før oss, trengte denne påminnelsen. En viktig påminnelse, tenker jeg.

Jeg har kjøpt meg ei lita koselig glasslykt der det står "Carpe Diem" - jeg har plassert den bevisst på kjøkkenbordet for å minne meg selv på å se det positive, gripe mulighetene og leve livet i dag!

Det er nå livet er!
Nå skal jeg ut å gå en frisk tur i snøen, og kjenne vinden ruske i ansiktet!

Finn en ny dør

Disse flotte dørene fant jeg i en bakhage i London.
Dører har alltid fasinert meg, særlig gamle dører, som har stått der i vær og vind og møtt livets mange sider!

Her om dagen var jeg innom en koselig butikk på Vigrestad- Krims og Krans- der får en alltid et ordtak fint knyttet på handleposen!

Denne dagen stod det på handleposen min: -I stedet for å gå på veggen, finn deg en ny dør.

Jeg tenker at vi hele livet går ut og inn av dører, vi tar mange valg hele tiden- av og til lukker en dør seg, men da vil det som regel åpne seg en ny dør. Nye og helt uante muligheter kan åpne seg.

Å lete etter nye åpninger, istedenfor å gå på veggen,er ikke alltid like lett, av og til klarer en bare åpne  en ny dør på gløtt, men det kan være nok til at nytt lys kan begynne å strømme inn.

Da jeg leste dette ordtaket til mannen min så sa han: - Det går an å lage nye dører i en vegg også. Du fikk jo en ny dør i stueveggen, fordi du ville ha mer lys inn og komme lett ut i hagen!
Det er helt sant, mye i livet handler om å våge å se andre muligheter og å slippe lyset inn. Finne en ny dør!

Når det stormer

Det blåser godt fortiden! Snøen fyker rundt og tre vaier hardt i vinden. Noen tre faller også over ende, og blir revet opp med roten.
For at ikke treet skal bli revet opp med rot, gjelder det at treeet er godt rotfestet, eller at det er støttet opp av noe som holder i vinden! For treet er det viktig at jordsmonnet er godt, slik at det kan få lange og gode røtter.

Slik tenker jeg at det er med oss mennesker og, av og til uler vinden hardt i livene våre, og vi føler at vi holder på å falle over ende - noen ganger faller vi kanskje over ende også. Livet kan ha sine stormfulle sider.

For at vi skal bli stående når stormen uler som verst, tenker jeg at det er mye som er viktig.
Jeg lærte en gang at når en opplever at det stormer i livet, er det kjempeviktig å stå godt festet til bakken, plassere beina slik at en står godt og puste dypt med magen. Rent fysisk å feste "røttene sine". Ut å gå i frisk luft.
Veldig ofte vil vi og trenger noe eller noen som kan støtte oss, slik at ikke røttene våre blir revet opp av jorda. Å ha noen som står støtt ved sida mi, også når det stormer.
Det er viktig å ha noen å snakke med om det som er vanskelig - å våge å be om hjelp i stormen er et stort skritt i rett retning.

Livet kan til tider være stormfullt - noe jeg synes Åge Aleksandersen beskriver godt i sangen:

LEVVA LIVET:

Men når det bles som værst på toppan 
Og når galskapen får rå 
Ska vi hold omkring hver ainner 
Og vi veit det her ska gå 
Å - å levva livet 
Å - å levva livet 

Gi rom for hverdagsgleder

I våre ofte hektsike hverdager, ser jeg mer og mer hvor viktig det er å legge merke til de små hverdagsgledene. En god kopp kaffe og en liten hjertesjokolade- eller to?

Jeg trenger hele tiden å minne meg selv på at jeg i hverdagen har mange små gleder, og hvor viktig det er at jeg tar vare på disse små stundene.

Jeg leste forleden et visdomsord som jeg synes sier mye om dette:
"Vi leter etter alt annet enn det vi har, i håp om at noe av det vi finner, skal være akkurat det vi trenger."

Gi rom for dine små hverdagsgleder!! Se det gode i de små tingene du har!

Når du smiler

Når du smiler, setter du lys i vinduet og forteller at du er hjemme!

Å smile gjør noe med oss, det hjelper oss å få et best mulig liv. Når vi smiler, er vi med på å lyse opp rommet vi er i, et smil gjør oss mer avslappet, frigjør endorfiner og gjør oss mindre stresset.

Start alltid dagen med å smile til deg selv i speilet! Det er med og gir deg styrke og selvtillit i hverdagen!

Mestring gir trivsel

Mestring gir trivsel - hver dag trenger vi å oppleve at vi mestrer noe.
Blir dagene slik at de for det meste består av ting en ikke mestrer blir livet vanskelig, både for små og store.
Vi trenger alle å oppleve at vi får til noe. Vi kan godt tåle utfordringer, hvis vi vet at vi er gode på noe!
Alle trenger vi å lykkes med noe i livet, enten det er det ene eller det andre! Pass på at de du omgås opplever å mestre noe hver dag, og at du gir dem anerkjennelse for det!
Pass også på deg selv, gi rom for de ting du mestrer i din hverdag!

Jeg lar disse baguettene, som jeg bakte til kvelds i går, stå som symbol for mestring. Jeg liker å bake, og det gir en god følelse å få til noe som smaker godt, og som resten av familien setter pris på!

Til disse små baguettene kombinerte jeg noen oppskrifter jeg fant på nettet, oppskriften ble da slik:

450 gram hvetemel
300 gram grovt mel, havregryn og frø - alt etter hva du har
5 dl vann
2 ss god olivenolje
Dette blandes godt sammen i mikser, og står en halv time.

Tilsett så 1,5ts salt og en pakke tørrgjær. Bland det godt i mixer på lav hastighet i minst 15 minutt, ha i mel til deigen slipper bollen.
Hev ca en time.

Ta olje på hendene og form 15 avlange boller, skjær to dype snitt med kniv i hver bolle. Etterhev ca 30 minutt.

Stek på 225 grader i 10 minutt, så på 180 grader i ca 20 minutt.

Vips - så kan du servere en god kveldsmat! Det gir mestringsfølelse!

PS: Let etter mestring i de små tingene - de små tingene er store!

Gapet mellom virkelighet og forventninger

Når gapet mellom forventninger og virkelighet blir for stort, kan det bli ”trøbbel” i hodet vårt.

Det er da en kan bli mismodig, fortvila, lei seg, sint osv osv...

Jeg kom i sommer over en god bok som handlet om å avstemme forventninger, for slik å kunne få et bedre liv og frigjøre energi.

Den gjorde meg klar over hvor mye av livet som består av forventninger, og hvor viktig det er at "gapet" mellom forventninger og virkelighet blir lukket mest mulig.

Hvor viktig det er at jeg er klar over mine egne forventninger i ulike situasjoner, hvor viktig det er at jeg sier dem høyt og hvor viktig det er at jeg avstemmer dem (virkelighetsorienterer dem).

Vil du lese mer om dette kan du sjekke linken til denne boken nedenfor - boken kan absolutt anbefales!

http://www.chancenrdin.dk

I dag kan jeg glede meg over en god søndag, med nydelige hvite tulipaner på bordet! 

Å avgrense det uavgrensa

Noen oppgaver i hverdagen er slik at de egentlig ikke har en ende- de kan alltid jobbes mer med, gjøres bedre, gjøres anderledes osv.
Mange slike oppgaver uten avgrensning tapper for energi.
Et eksempel hjemme på en slik oppgave er rengjøring av huset.Når skal det gjøres? Hvor ofte? Hvor grundig? Hva skal resultatet være? Skal jeg flytte på noe? Bytte ut noen blomsterkrukker? osv osv...

Jeg har i hodet mitt endret litt på håndteringen av dette - jeg tar kontrollen på forhånd, og bestemmer hvor mye tid jeg vil bruke på oppgaven. F.eks setter jeg av to timer til å gjøre rent på lørdagen (når det passer), da må jeg gjøre det som er viktigst, og så tillater jeg ikke at jeg går rundt og virrer og flytter på ting f.eks.
Jeg har gjort det en stund nå, og opplever at jeg får fritid igjen på lørdagen !! (Før kunne det gå timesvis til dette arbeidet, for jeg hadde ikke avgrenset det.)

Dette er bare et eksempel, jeg prøver også på andre områder å avgrense de uavgrensa oppgavene. Det gir enda bedre livskvalitet!

Ha en god lørdagskveld!
Her lukter det nybakt, og huset er rent nok!

Skal bare

Dette er et bilde fra påsken i fjor, og jeg bruker det til å illustrere - skal bare-.
Jeg har lest mye om Albert Åberg for ungene da de var små - et av far til Alberts mest kjente utsagn er -skal bare.Han må alltid gjøre noe før han kan komme, eller gjøre det han egentlig skal.

Ofte føler jeg meg akkurat som han, jeg skal bare...før jeg kan være klar, sette meg ned, nyte osv...
Jeg skal bare gjøre det og det (som er så viktig), før jeg kan sette meg i godstolen og lese f.eks.

Nå prøver jeg å sette fokus på å fjerne meg mer og mer fra Albert Åberg sin far, jeg prøver å gjøre det som er viktigst for meg, uten å si -skal bare først...
Jeg blir stadig bedre!!
Nå venter boka og godstolen på meg!

Godt nok

Dette er polarbrødene jeg bakte i går kveld, da lovte jeg at hvis de ble vellykka så skulle jeg dele oppskriften i kveld.
De ble vellykka, de ble gode nok, så oppskriften kommer her.

De ble gode nok, hva er egentlig godt nok???? Når er det jeg gjør godt nok???
Jeg tenker at polarbrødene mine ble gode nok, da er jeg fornøyd, selv om noen få ble litt for tynne, og noen andre ble litt mye stekt. Det ble 23 polarbrød, 17 av dem var vellykka dvs ca 80%, da er det godt nok!
Jeg har begynt å si til meg selv, og andre, at når ting er ca 80% så er det godt nok! Det jeg gjør trenger i de fleste tilfeller ikke være 100% (perfekt), 80% er godt nok.
Livet er bedre å leve når ikke alt trenger være 100%.

Polarbrød

Å gå over bekken etter vann...

Livet og dagene våre går i bølgedaler....
Noen dager renner det mye vann i bekken, og livet føles godt og trygt, andre ganger renner det lite vann,og dagene føles tørre og vanskelige å komme gjennom.

I dag fikk jeg et godt råd om å nyte de gode dagene, når vannet renner, og det er mye å ta av. En dame sa: -Når de gode dagene er der, så ikke forbruk dem- nyt dem! Da samler jeg også overskudd til å klare de vanskeligere dagene. (Jeg fyller opp kraftlageret.)

Det handler noe om å nyte det livet en har - ikke forbruke de gode dagene og haste videre, fordi en ikke tar seg tid til å se vannet som renner i bekken (les livet).

Ha en god onsdagskveld i januar!
Denne kvelden skal jeg nyte med hjemmelagde polarbrød - blir de vellykka, så skal jeg dele oppskriften med deg i morgen!

De fleste dager i livet

-De fleste dager i livet er tirsdager i november, sa en foredragsholder på et kurs jeg var. For meg betyr det at de fleste dager i livet er helt ordinære, kanskje litt gråe hverdager. Da gjelder det å lyssette dagene, se de små gode tingene hver dag, ikke bare gå rundt og vente på "de store øyeblikkene" når alt er perfekt.
Jeg har valg - hvor velger jeg å sette fokus i hverdagene mine?

I dag har jeg hatt en god tirsdag i januar - en god dag på jobb, gode samtaler og god kveldsmat!

Slik er det nå

Dette bildet er tatt i hagen min bare for noen få dager siden. Svibler som står i full blomst i den gamle sinkbaljen min!
Slik ser det ikke ut ute i dag - i dag blåser det - og det virvler av hvit snø i lufta. Til tider litt surt!

Slik er noen ganger livet også - noen ganger stille og rolig, andre ganger blåser det og virvler litt rundt meg.
En dame sa en gang til meg at noe av det som er viktig i livet er å godta- å si til meg selv at slik er det nå.

Jeg leste også om en dame, som opplevde vanskelige ting i livet, hun sa følgende: Når det gynger som verst på havet, skal en sette seg ned og vente til det blir rolig igjen.

Da tenker jeg at det ofte handler om å akseptere at slik er det nå, og så ikke gjøre ting overilt, men å vente til bølgene har sluttet å gynge, eller i alle fall gynger mindre, før en trekker for kjappe konklusjoner, eller tar for raske beslutninger.

Slik er det nå, aksepter det - er en setning jeg prøver å si til meg selv ofte.

Å se det store i det små

Denne lille aurikkelen, som forsiktig stikker hodet opp av jorda en søndag i januar, minner meg om å klare å se det store i det små. Å klare å se de gode tingene i det livet jeg har nå, og i de helt vanlige dagene. Å sette fokus på alle de små tingene jeg har å være takknemlig for. Det er de små tingene som er store!!

Jeg leste en dag følgende utsagn: Vi leter etter alt annet enn det vi har, i håp om at noe av det vi finner, skal være akkurat det vi trenger.

Aurikkelen som så forsiktig stikker hodet opp av jorda, minner meg på at jeg har utrolig mye, bare jeg vil se det. Jeg trenger ikke hele tiden spring rundt og lete, jeg har det jo allerede, hvis jeg bare vil se det. Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden, det er grønt her jeg er!!

Å smile til lyset

Skinnet fra utelyset mitt en lørdag morgen i januar.
Lille julaften for noen få år siden døde far. Da ble det litt mørkt. Men, julen ble opplevd som god, og kjærligheten stod i sentrum. Alt vi hadde å takke for, og far fikk fri fra sine smerter.

Da november og desember kom året etter, seg mørket på igjen, og kroppen husket mye av fjoråret.
Da tok jeg et valg, og lagde meg en rutine: jeg bestemte at hver gang jeg så lys i et juletre, lys i en stjerne osv skulle jeg smile. Det tok ikke vekk det mørke, men jeg valgte å slippe lyset inn. Å smile til lyset gjør noe med hele meg!
Hadde folk sett ansiktet mitt, når jeg tidlig om morgenen syklende smilte meg forbi det ene opplyste juletreet etter det andre, hadde de nok begynt å lure...

Men, for meg var det viktig å få satt fokus på det positive- far var svært viktig for meg, og jeg var veldig glad i han. Han var en medspiller og en viktig konsulent i mitt liv. Jeg vil huske de gode tingene.

Jeg smiler fortsatt til lyset - og det gir styrke! For meg en god rutine jeg vil beholde!

Ha en fin lørdagskveld, og husk å smile til lyset - det gir styrke!

Visst skal våren komme

Det er januar og julepynten er ryddet bort!
Da kommer primulaen i blomsterbutikken, og jeg bare må kjøpe!
Primualen er et sikkert tegn som forteller meg at nå går vi lysere tidere i møte - våren kommer -om enn ikke enda.
Mens jeg venter på våren, kan jeg nyte synet av primula og tenne lys. Det lyser opp både innvendig og utvendig i mørketiden,og slik kan jeg også glede meg over disse dagene om de er noe mørkere!

Det er lettere å se mørkt på ting på denne tiden av året, derfor, før sola kommer for fullt, så sper jeg på med litt D-vitamin (solskinnsvitamin), og prøver å få litt dagslys i øynene hver dag.

Visst skal våren komme!

Hverdagslykke

Nybakt brød med brunost - finnes det noe bedre?

Jeg ser mer og mer hvor viktig det er, for å ha et godt liv, at jeg tar meg tid til å nyte de små øyeblikkene.
Her en kveld lagde jeg godt havrebrød... å sette seg ned i sofaen med skalken av brødet med god brunost...det er hverdagslykke det!
Å la tankene fly tilbake til barndommens kjøkken, der det luktet nybakt brød og kveldsmaten stod klar på bordet ..gode minner er viktig å ta vare på!

Oppskriften på dette gode havrebrødet fant jeg her:


Oppskrift havrebrød (klikk så kommer linken frem)

Hurra for hverdagen!

"Hverdager er de flotteste - de er fulle av eventyr", sa Anne Cath Vestly.

Jer er helt enig med henne - det er i hverdagen vi lever- mellom jobb, klesvask, aktiviteter og mye annet spennende!

Dette er en perfekt dag - jeg vil ta meg tid til å nyte denne hverdagen- med en liten fredelig stund med en kopp te og en god bok.

Hurra for hverdagen!

"Vaskekjellersyndromet"

Av og til kan en føle seg helt overvunnet - oppgaver,forventninger og alt mulig annet renner over...
Det bruker jeg å sammenligne med klesvasken i vaskekjelleren - når det flyter over av usortert vask.
For å komme i gang kan det være lurt å sortere ut finvasken - ta den enkleste oppgaven først. Da opplever en plutselig litt mestring, og en opplever at kontrollen kommer litt tilbake.

Så kan en sette i gang med å sortere de andre klærne i 40 grader, 60 grader, kokvask osv..
Slik prøver jeg å gjøre med oppgaver og annet som har hopet seg opp - når jeg klarer det, opplever jeg at stresset reduseres. For, jeg ser at mangel på kontroll er en av de største stressfaktorene i mitt liv.

Når jeg tenker på dette, ser jeg også for meg min fars skrivebord, han hadde sortert etter vaskekjellsystemet - det var ikke tomt for oppgaver, men de lå sortert i rekkefølge og ventet til det var deres tur å bli tatt hånd om.

I dette nye året vil jeg prøve å bli flinkere til å sortere "vasken" min, slik at jeg opplever kontroll og mestring - og så vil jeg klare at det ligger vask og venter på å bli tatt hånd om. Jeg kan ikke klare å vaske alle klærne på en gang!

Ha en flott mandagskveld!!

Hodet mitt som en kommode

Av og til føler jeg at hodet mitt er som en kommode med veldig mange skuffer i! Kommoden blir for meg et bilde på livet mitt - hvordan jeg klarer å håndtere stress, hvilke forventninger jeg har til meg selv og andre, hvilke opplevelser jeg bærer med meg i livet ......

Noen skuffer i kommoden min er små, andre er store. I noen skuffer har jeg lagret lette ting som gjør at jeg kan åpne mange skuffer samtidig, uten at kommoden tipper. I andre skuffer har jeg lagret tunge ting, når jeg drar ut flere av disse samtidig, begynner kommoden å tippe.

Når, og hvor mye kommoden vil tippe, er avhengig av hvor sterk bakveggen i kommoden min er (tidligere erfaring, opplevelser, frykt....). Er bakveggen tung og solid, tåler den mer før den tipper.

En annen ting som kan få kommoden min til å tippe, er når jeg ikke vet i hvilken skuff jeg skal legge ting.
Atter andre skuffer inneholder så belastende ting at jeg ikke ønsker å åpne dem, jeg bare dytter nye ting nedi, og lukker dem kjempefort igjen. Andre skuffer er så fulle at jeg ikke orker å ta fatt og rydde i dem, jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.

Dette handler om stressmestring, forventninger, tidligere opplevelser osv osv....
Når jeg ser på kommoden min, tenker jeg at det for meg bl.a handler om å ha rutiner (slik gjør jeg dette, på denne tiden gjør jeg dette - å ha mest mulig bestemt - slik at jeg slipper å ta så mange valg - for det tapper så for energi)
Så tenker jeg at det handler om mestring - jeg må avstemme forventningene mine til hva jeg skal få gjort (hvor mange skuffer jeg skal åpne samtidig), og jeg må våge å fronte innholdet i de tunge og fulle skuffene gradvis og forsiktig....

I morgen skal jeg skrive litt om "Vaskekjellersyndromet"  - det handler litt om det samme.....

Ha en fin søndagskveld!

En mors velsignelse

Som mor går jeg ofte rundt og er bekymret for barna mine - jeg vil så gjerne at de skal ha et godt liv, og at det ikke skal skje dem noe vondt.
En dag kom jeg over denne gamle velsignelsen fra det trettende århundre, den forteller meg at å være bekymret for barna sine er en tilstand som har vært til stede siden tidenes morgen. Det handler om at vi er så inderlig glade i dem - og det er jo positivt!
Da gjør det godt å kunne lese denne gamle velsignelsen:

Måtte den store Gud
være mellom dine to skuldre
for å beskytte deg
når du drar og når du kommer.
Måtte jomfru Marias sønn være nær ditt hjerte,
og måtte Den Hellige Ånd overstrømme deg!

Reisen til julestjernen

I kjøkkenvinduet mitt lyser fortsatt julestjernen, sammen med engelen med det store hjertet. En kveld nå rett over jul så jeg den nye versjonen av "Reisen til julestjernen". Dette motivet fra kjøkkenvinduet mitt minner meg om to viktige setninger fra filmen - den første når Sonja skal ut og finne julestjernen så går hun til venstre, for det er hjertesiden! Så viktig det er for oss å gå til hjertesiden, for å finne stjernen i vårt liv! Å stoppe opp og lytte til hva hjertet har å si.

Videre sies det i filmen: Stol på deg selv, du skal se du finner stjernen. Er det ikke det livet handler om - å klare å tro på at dette klarer jeg? Da finner vi stjernen, og opplever at lykken er rett rundt oss, det var bare det at vi ikke så den, uten å gå til hjertesiden.

Disse to setningene fra filmen sammenfatter noe om den reisen som er mitt liv - min lykke (stjernen i mitt liv) kommer innenfra (hvis jeg går til hjertesiden), ytre omstendigheter har lite eller ingenting å si (når jeg stoler på meg selv, og klarer å si til meg selv at jeg er god nok som den jeg er).

Tid har jeg nok av

En nabo svarte en gang følgende, da jeg spurte henne om hun hadde tid til noe: Tid har jeg nok av. 
Disse ordene satte seg fast i hodet mitt, å høre noen si noe slikt, jeg opplevde jo aldri å ha tid nok.
Store deler av livet har jeg opplevd å "ligge etter meg selv"- aldri ferdig med alt jeg skulle gjort, alltid noen minutter for sen til avtaler, alltid mange ting jeg ikke rakk, resten av familien ventende i bilen osv osv....
Jeg arbeider hardt for å snu dette nå - jeg vil ikke ha det slik!
Da jeg så på blomsterkrukka mi utenfor i dag, med blomster og en keramikk fugl, kom jeg til å tenke på bibelverset om blomstene på marka og fuglene i lufta. "Se på liljene hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem."

Tiden går ikke - tiden kommer.
Jeg vil også komme dit at jeg, i alle fall innimellom, kan si at tid har jeg nok av.
Når jeg nå har klart å sette et positivt fokus på tid, opplever jeg oftere og oftere at jeg ligger foran meg selv, og ikke etter meg selv. Det gir mestringsfølelse det!!!!

Ha en flott kveld i det nye året!

Reisestart

Nydelige hvite amaryllis,sammen med hjerter i kjøkkenvinduet,synes jeg var en god start på det nye året!
Å begynne på et nytt år er som å starte på en reise. Derfor synes jeg den "urgamle" velsignelsen,jeg har fått av en nabo, er god å ta med seg på reisen inn i det nye året:

Velsignelse ved reisestart:

Måtte veien stige opp for å møte deg,
måtte vinden alltid være deg i ryggen,
måtte solen skinne varmt på ditt ansikt.
Regnet faller mykt på dine åkrer,
og til vi møtes igjen,
måtte Gud holde deg i sin hånd.

Ha et velsigna godt nytt år!