Hva vil du ta vare på?

  

 

Snart nytt år. 

Den overgangen handler ofte om hva vi vil endre i livene våre. 

I år vil jeg snu litt på det, og følge Bjørk Matheasdatter sitt råd: hva har jeg i livet mitt som er verdt å ta vare på?

Hovedfokuset mitt i år blir hva det er jeg har, som jeg ønsker skal fortsette, og hva jeg må gjøre for å beholde det. 

Når jeg tar vare på noe, enten det er forhold eller ting, så viser jeg at det er viktig for meg. Jeg vil ta med meg de gamle tingene, og de gamle forholdene jeg synes er verdifulle inn i det nye året. Jeg skal sette fokus på verdier, tradisjoner og alt jeg synes det er viktig å ta vare på - både smått og stort. 

Ønsker deg en tankevekkende og verdifull overgang til et nytt år.

Dominobrikker

 

Tenk deg hodet ditt fullt av dominobrikker. 

Noen har hoder som stort sett består av dominobrikker som står hver for seg, det betyr at faller en brikke,så står de andre fortsatt. Andre har hoder der dominobrikkene er satt slik at de støtter hverandre, det innebærer at hvis en brikker faller, så faller det flere brikker også.

Det kan være ulike grunner til at brikker faller: noe vi er sårbare på, 

forventninger som ikke innfris, skuffelser,mmm.

Hvordan er ditt hode bygd opp? Raser flere brikker når en faller, eller blir resten av brikkene stående, selv om en av brikkene faller?

Jeg tror det er viktig å prøve å få flest mulig brikker til å stå selv, da raser ikke "hele verden" selv om en brikke faller. For å få det til, tror jeg det er viktig å identifisere de ulike brikkene i hodet - hvorfor reagerte jeg slik nå? Hvilken brikke raste - og kanskje tok med seg flere i fallet?

Kos deg med litt dominospilling i romjulen- tenk på hvordan ditt hode er bygd opp!

Lys i mørke

 

Mørke er ikke et godt sted å være. Så viktig det er å lete etter små lysglimt i livet, slik at ikke mørke får overhånd. 

Å dele ut små "julegleder" til andre, kan gi lys i mørke.

Å lete etter muligheter (de finnes), kan gi lys i mørke.

Det viktige blir å våge å slippe lyset inn i livet - ikke la frykten for mørke styre. 

Når det ikke finnes honning

 

 

Når det ikke finnes honning er det ingen vits i å stå opp, sa Ole Brumm en gang.

Honning er livsviktig for Ole Brumm. Vi trenger alle noe som gir oss en grunn til å stå opp. 

Det viste seg etterhvert at Nasse Nøff hadde tatt med honning, og da stod Ole Brumm opp allikevel!

Innimellom trenger vi noen som kan ta med litt "honning" til oss. Vi trenger at noen ser oss og våre behov.

Hvem kan du gi "honning" i dag??

Lengte dit pepperen gror

 

Kolbein Falkeid skriver i diktet- Til havs, Sao Raphael  følgende: Men skitt la gå- navigerer han feil, så rakk vi å lengte dit pepperen gror likevel. 

Det trenger ikke være krise å navigere feil, det kan snus til noe positivt, en kan oppdage andre steder. 

Ikke bli sint på deg selv hvis du gjør noe feil- tenk heller hvordan kan jeg bruke dette?  

Å dra dit pepperen gror, var opprinnelig å søke etter det sorte gullet. Det var noe stort å komme til Asia. 

Så gjør det altså ikke noe om vi gjør noen feil innimellom, kanskje vi finner gull???

Resept på kos

 

Resept 1966

Bli sterk ved å kose deg.

Husk at hele familien må le og smile.

Den dagen du lar sjelen fly oppunder kuplene

i ditt oppkvikkede sinn

er du et godt menneske-

Det gode i deg vil skjønnhet, 

vil kos.

Kolbjørn Falkeid

 Resept er noe som skal gjøre oss friske. Å kose seg er en god medisin, vi trenger alle å kose oss innimellom. Når vi våger å slippe gleden løs, og bare kose oss, kommer de gode sidene i oss frem. Hva koser du deg med?

Alltid nødvendig å seile

 

Kolbjørn Falkeid skriver i diktet: Til havs, SaoRaphael følgende strofe: 

Alt må erobres, bror. 

Bare taperen tror han er fremme hver kveld.

Det er alltid nødvendig å seile.

Vi blir aldri ferdig med å seile. Enten det er på jobb, eller hjemme vil det alltid være noe ugjort. Det vil alltid være endringer, å leve er å være i en prosess, endring er en del av livet. 

Vi kan ikke vente med å ta pauser til vi er fremme- til alt er ryddet eller alt ordnet. 

Livet er å seile, bare taperen tror han er fremme hver kveld.

Livet består av endring og utvikling. Det vil alltid være noe jeg kunne gjort, men jeg blir aldri ferdig, så pauser må jeg ta underveis! 

Forstyrr oppmerksomheten din

Hvis du har gravd deg langt ned i noe, eller du opplever vanskelige situasjoner, gjør noe som forstyrrer oppmerksomheten din. 

Ha en stein i skoen om du er nervøs, ha klar en annen tanke å bytte ut tanken med, gjør noe godt for en annen osv. 

Hva ser du?

 

 

To menn så ut gjennom fengselsgitteret,den ene så søle - den andre så stjernene.

Frederic Langbridge

Hva ser du ut av vinduet ditt?

 

Lade nå

 

Når du kjører elektrisk bil får du en tydelig beskjed når du må lade. Kjør til nærmeste ladestasjon,er beskjeden på displayet.

Når små barn skal ta sine første skritt ut i verden så er de voksne ladestasjonen. De tar noen små skritt ut i verden, og så er det tilbake i et trygt fang for å lade. Etter hvert tør barna å bevege seg lengre og lengre bort fra ladestasjonen- men de må hele tiden vite at det er et fang å komme tilbake til. Trygghet og tilhørighet er viktig! 

Vi voksne trenger også "stasjoner" i livet som gir energi, trygghet og tilhørighet. Har du tenkt på hvor dine er??

Lære å sette seil

 

Vi må fri oss selv fra håpet om at havet alltid skal være rolig. Vi må lære å sette seil i sterk vind. 

Aristotle Onassis

Jeg er nok ingen sjømann, men jeg synes bilde om å sette seil i sterk vind er godt. Livet kan innimellom utfordre oss, da må vi lage oss noen måter å håndtere det på. Rutiner er ofte en god strategi, å ha noe fast å gå til når seilet må settes i sterk vind.

Se deg i speilet

 

Fikk en utfordring på en konferanse i dag: Se deg i speilet - hva er ditt menneskesyn?

Tenk deg at Lise veldig ofte sitter alene i sandkassen. Hvilket spørsmål stiller du deg da? Hva er det med Lise- eller hvor har vi voksne sviktet?

( Fritt etter Sølvi Ona Gjul)

Det ga noe å tenke på.....

Er du der du er?

 

Er du der du er, eller er du på vei til neste ting? Det er vanskelig å være der en er, mange av oss er egentlig på reise hele tiden, til neste mål. Når vi bare er kommet dit, så skal vi være der, uten å reise videre med en gang, tror vi...

Det er slitsomt å være på reise hele tiden. Jeg trenger å øve på å være der jeg er, slik livet er nå. 

Mangt skal vi møte- og mangt skal vi mestre

 

Mangt skal vi møte - og mangt skal vi mestre. Dagen i dag kan bli din beste dag.

I dag tidlig begynte denne sangen å spille da jeg startet bilen for å gå på lørdagsmorgenjoggeturen. Erik Bye har skrevet den, med mange nydelige bilder fra havet, forsiktig sunget av Marit Larsen, er det nydelig. En sang med et dypt innhold.

Livet er virkelig mangfoldig, det blir så viktig å beholde håpet og ta vare på øyeblikket!

Tror jeg oftere skal starte dagen med denne sangen!

Dra i samme retning

 

Skal vi få til noe sammen - enten i familien eller på jobb - så må vi sikre oss at vi drar i samme retning. Skal vi vinne tautrekkingen - så må vi alle sammen dra samme vei. Hvordan kan vi samkjøre oss, slik at vi når målet?

Leve litt mer

 

Jeg har nettopp lest boken Etter deg av Jojo Moyes. Der står det en setning som har satt i hodet mitt: Du tenker for mye, bare lev.

Grubler jeg litt mye? Bekymrer jeg meg altfor mye? Planlegger jeg litt vel mye? Skulle jeg rett og slett i større grad bare leve?

Se på fuglene på marken...

Gi rom

 

Jeg synes engelskmennene har mange smarte trafikkskilt. Skilt som jeg tenker også forteller noe om hvordan det kan være lurt å leve livet. 

I Notting Hill kom jeg over dette: Give way. Det er viktig i trafikken å gi plass til andre, men det er ikke mindre viktig i livet. Er jeg på en slik måte at det er plass til andre i rommet, eller tar jeg hele plassen? Aksepterer jeg at andre har anderledes meninger, eller har jeg alltid rett? Skiltet satte tankene mine i sving.

Tid til ettertanke

 

Alt har sin tid.

 I " den ordløse timen" når en møter sorgen, er det ofte godt å bare være sammen, og kjenne at en har tid til å tenke.

Livet skifter, det veksler brått mellom glede og sorg. Sorg er ofte vanskelig å forholde seg til, vi vil så gjerne sette ord på. Da kan det være godt å tenke at det er lov å ha noen tankefulle, ordløse timer. Det er lov å gå inn og ut av sorgen. 

Ser du de du omgås?

 

 Vi trenger alle å bli sett, for den vi er, for det vi gjør. Det utgjør en stor forskjell om du opplever å bli sett, eller om du opplever at ingen ser deg og ditt. 

Blikk kontakt er også viktig, da kan vi se om lyset er tent i øynene til motparten!

Gjør noe hyggelig

 

Sørg for å gjøre noe hyggelig innimellom. Noe som går litt utenom den vanlige tralten i hverdagen. Vi trenger det!

Lyset siver inn

Gjennom sprekkene siver lyset inn, heter det i en sang. Å sive betyr å renne tynt og sakte. Livet kan ha noen mørke dager, det det er såvidt lyset klarer sive gjennom sprekkene. Noen ganger må vi lete, for å finne lyspunktene i et ørlite øyeblikk.

Å bruke energi på å velge

 

Det er noe paradoksalt ved det å velge, selv om en anstrenger seg for å ta de beste valgene (leser mange tester, prøver mange gensere, setter opp for/mot)  - blir en ikke lykkeligere, oftere tvert imot. Når en slik anstrenger seg til det ytterste, er en ofte mindre fornøyd enn de som klarer seg med "godt nok". 

De som sier at vi bør bruke energien vi bruker på å velge til noe annet har nok rett. Den energien kan brukes til å lage gode relasjoner til våre nærmeste, det vil vi ha glede av. All energien vi bruker på å velge er kanskje misbruk av energi? Lykke handler kanskje om færre valg og mindre frihet?

 ( Fritt fra Barry Schwarts)

"Den gamle skomakeren" - i dag

 

Plutselig datt Tolstojs historie om den gamle skomakeren ned i hodet mitt,Skomakeren som gikk hele dagen og ventet på besøk. Da kvelden kom lurte han på hvorfor han ikke hadde fått besøk? Det viste seg at han hadde hatt besøk mange ganger i løpet av dagen. Han hadde bare ikke oppdaget det. 

Er vi og som den gamle skomakeren innimellom? Vi går og venter på gleden, så ser vi ikke alle de små øyeblikk av glede i løpet av dagen? Det kan være utfordrende å klare å se det store i det små. 

Når jeg begynner å kreve

For en stund siden ble jeg gjort oppmerksom på at når vi begynner å kreve av andre, så skyldes det ofte at vi selv har for " mange baller i lufta". Når jeg nå går rundt og irriterer meg over det jeg tenker andre skulle gjort, så har jeg istedenfor begynt å tenke på om det er jeg som holder på med for mange ting? 

I alle hus er det en "noen"

Kan noen hente isboksen? Kan noen lukke opp døren? Kan noen støvsuge gulvet? Kan noen gå ut med søppelet?

I alle hus er det en "noen". Hvem er "noen" i ditt hus? Er det alltid samme person?

Redd for å skuffe noen?

 

Får du av og til dårlig samvittighet når du har tatt et valg? Er det av og til vanskelig å velge det du selv føler for?

Årsaken er ofte redselen for å skuffe noen. Men har vi sjekket ut hva den andre faktisk mener- eller bare tror vi at noen blir skuffet hvis vi tar det valget vi føler mest for?

Jeg tror at vi veldig ofte er styrt av at vi ikke ønsker å skuffe noen som betyr mye for oss. Så viktig å sjekke ut hva den andre tenker.

Inni meg er det ei lita jente

 

Jeg tenker at vi mennesker er som en babushka dukke, vi består av mange lag, og innerst er vi alle ei lita jente eller en liten gutt.

Innimellom er vi svært sårbare, noe som gjør vondt hvis noen pirker i det. Noe vi har opplevd, noe vi er redde for ikke å mestre, noe vi frykter skal skje osv.

Når vi blir trykket på de såre punktene, kan reaksjonene bli som hos den lille jenta eller gutten. Tårene spretter ofte, eller sinnet kommer frem. Sinne er alltid et uttrykk for en følelse - redsel, sorg, frykt mm. Tårene er et uttrykk for at vi føler oss hjelpeløse.

Jeg tenker det er viktig å ha dette med i møtet med mennesker. Vi består av mange lag, og årsaken til reaksjonene våre kan ligge i et av babushka lagene våre.

De som skrur deg på

 

" Sett deg med dem som skrur deg på", sa en smart dame.

Noen mennesker gir oss ny energi, ser det positive, gir oss pågangsmot og motivasjon. Vi kan velge om vi vil bli skrudd på, eller skrudd av.

Som et fyrlys

 

Hvert fyr blinker med sin egen rytme - det har jeg faktisk ikke tenkt over. Det har sin måte å vise vei på,

Hvordan kan jeg være et fyrlys med min rytme? Vi trenger ulike fyrlys, så viktig det er å godta forskjelligheten vår!

Velge lag

 

Har du stått og ventet på å bli valgt på laget - den ene etter den andre blir valgt, men du står fortsatt og venter.

Livet består ofte av å bli "valgt på lag" og å "velge lag". Bursdager, vennegjenger, sammenkomster...Uansett hvor gammel en er, velger vi lag, og jeg tenker det er viktig å ha et bevisst forhold til hvordan en "velger lag". 

Hvordan velger jeg lag? Holder jeg noen utenfor, for selv å føle meg innenfor? Hvilke kriterier velger jeg lag etter? Dette tenker jeg er noen viktige spørsmål å stille meg selv. 

Legge av det vi bærer på

 

Allen Klein forteller en historie om to munker som gikk bortover en vei da de så en ung kvinne som ikke kom over en bekk. Til den ene munkens forskrekkelse tok den andre munken kvinnen i armene sine og bar henne over bekken. Munkene fortsatte å gå. Etter en kilometer sa den forferdede munken til den andre: " Vi lever i sølibat. Vi skal ikke se på en kvinne, langt mindre løfte en. Hvordan kunne du finne på noe sånt?" Den andre munken svarte: " Jeg satte fra meg kvinnen for halvannen kilometer siden. Går du fremdeles og bærer på henne?"

En morsom historie- med et dypt poeng. Hvordan legge av noe av det vi ikke klarer kvitte oss med, slik at vi ikke sitter fast ved bekken? 

Et lite tips kan være å bruke det jeg kaller " den mentale søppelsekken". Hver gang en unyttig/ nedbrytende/ unødvendig tanke kommer opp - tenk at du kaster den i "sekken" utenfor hodet og knytter godt igjen. For hver gang tanken dukker opp kaster du den der igjen, etterhvert vil tanken komme sjeldnere og sjeldnere... 

Hvis jeg skulle....

 

Denne lille margeritten har funnet en vei mellom steinene i trappa mi. Jeg bruker den som bilde på at vi må våge å leve livet nå! Diktet nedenfor er til ettertanke:

Hvis jeg skulle leve livet mitt om igjen…

Jeg ville våge å gjøre flere feil.

Jeg ville slappe av.

Være mer smidig.

Jeg ville være mer enfoldig.

Jeg ville ta færre ting alvorlig.

Jeg ville ta flere sjanser.

Jeg ville ha flere opplevelser.

Jeg ville bestige flere tinder

og svømme over flere floder.

Jeg ville spise mer is og færre bønner.

Jeg ville kanskje få flere vanskeligheter,

men færre innbilte.

Du skjønner;

jeg er en av de som har levd fornuftig og sunt.

Time etter time, dag etter dag.

Jeg har hatt mine øyeblikk,

og hvis jeg skulle fått leve livet mitt om igjen

ville jeg hatt flere av dem.

Faktisk ville jeg ikke hatt noe annet, bare øyeblikk.

Det ene etter det andre,

i stedet for å leve så mange år

styrt av tanken på morgendagen.

Jeg har vært en av dem som aldri har reist noe sted

uten et termometer, en varmeflaske,

en regnfrakk eller en fallskjerm.

Hvis jeg skulle leve om igjen,

ville jeg reist med mindre håndbagasje.

Hvis jeg skulle leve livet mitt om igjen,

ville jeg gå barbeint tidligere om våren,

og fortsette med det mye lenger utover høsten.

Jeg ville danse mer.

Jeg ville kjøre mer karusell.

Og jeg ville plukke flere tusenfryd.

– Nadine Starr, 85 år

 

Alle låser har en nøkkel

Alle låser har en nøkkel. Dette er en setning fra boka: Alt lyset vi ikke ser, skrevet av Anthony Doerr.

En setning til å bruke litt tid på....noen låser låses lett opp, andre er vanskeligere, atter andre lar seg nesten ikke låse opp. Av og til mister en også nøkkelen.

 Hvordan kan jeg hjelpe til med å finne nøkkelen til å forstå et annet menneske? Hvis låsen er ødelagt, kan jeg da være med å reparere slik at nøkkelen kan passe igjen? Alle låser har en nøkkel. 

PS. Boka kan anbefales, selv om jeg ikke har lest den helt ut.

En pakke Gjende kjeks

 

Hjernen vår er utrolig - den husker mye rart. Gamle ting kan plutselig dukke frem fra det ubevisste, og sette sitt preg på dagen i dag. 

Det kan være både gode og vonde ting som plutselig dukker opp. Det kan skje via lukter, mat, musikk, steder og mye annet. Det vi har opplevd vil alltid være med oss videre i livet. Måten vi reagerer på i situasjoner,  kan skyldes tidligere opplevelser, det kan være ting vi ikke husker, men de ligger i underbevisstheten vår og preger livet vårt i dag. 

En slik gjemt opplevelse er historien min om Gjende kjeksen. Som lita jente inviterte moster meg med på badetur til Solastranda - jeg ble kjempeglad. En hel dag med henne, og å få lov å nyte en hel dagen på stranda. Hun hadde Gjende kjeks i nettet sitt ( jeg var veldig betatt av moster sine vesker). I går- da jeg på hyttetur satte en pakke Gjende kjeks på bordet - dukket alle disse gode følelsene opp igjen - hjernen min minnet meg på dette gode!

Det handler ofte om å legge vekt på det gode ved assosiasjonene, og snakke høyt om de gode minnene.

Hva vokser i sporene våre?

Jeg kom nettopp over den nye diktsamlingen til Bent Eia, den satte tankene mine i sving!

Me veks i spora våre,innholder mye livsvisdom og dype tanker om livet. Bare tittelen gir grunn til ettertanke. 

Jeg begynte å tenke på hva som vokser i mine spor? Hvordan jeg ønsker å framstå? Hvordan jeg kan gjøre noe for andre? Hvordan jeg kan vokse på de utfordringene jeg møter i mitt liv? Hvordan 

grobunnen er i mine spor? Faktisk litt skummelt å tenke på...

Ingen lever bare for seg selv, sporene våre forteller mye om oss.

Her er et dikt å fundere på: 

Dersom du vel

ein annan veg

enn du burde

held noko av sjela di

fram på den vegen

du valde vekk

Vel du feil 

mange gonger

blir det lite att

av sjela di til slutt

Bent Eia

Gjøre drøm til virkelighet

Våg å la drømmen din bli virkelig, leser vi ofte. Det er sikkert flere enn meg som mang en gang har lurt på hvilke drømmer en egentlig har? Jeg har lest den ene historien etter den andre om folk som har fulgt drømmene sine og gjort mye forskjellig: laget en ny kleskolleksjon, reist til fremmede steder, besteget høye fjell osv. Hva er mine drømmer, har jeg ofte tenkt. 

En dag gikk det opp for meg at jeg hadde en drøm, en drøm om å skrive ned noen av alle de rare tankene som romesterer inni hodet mitt. Jeg drømte om å lage en bok. I dag bladde jeg i den for første gang, det var en rar følelse. Jeg har gjort alvor av det jeg drømte om.

For meg er det tre ting som gjorde at jeg våget å ta skrittet: jeg bestemte meg, jeg valgte å satse tid og krefter og sist, men ikke minst, jeg hadde noen som trodde at jeg kunne.

Det Ingvar Moe skriver om i diktet eg kan er viktig for å våge å gjøre drømmen til virkelighet:

Jau, det kan eg greie,jau,det går nok an. 

Om nokon vil seie dei trur at eg kan.

Du er velkommen til å være med inn i boka mi, og lese noen av mine tanker om livet. Kanskje noen av bitene faller i smak?

Inn for landing

Det er snart ferietid. Å gå fra arbeid til ferie kan være en vanskelig overgang. Vaner og rutiner endres, og forventningene til en avslappende og fantastisk ferie kan være store. Jeg tror det er viktig å bruke litt tid på å "lande", lage overgangen fra arbeid til ferie tydelig ved å gjøre noen bestemte ting. Ta morgenkaffen ute uansett vær, lese i en bok om morgenen, bruke litt tid på å rydde bort jobben, invitere til formiddagskaffe i hagen. Gjøre noe som er litt annerledes en jobbdagene. 

Fly bruker tid på å lande, setebeltet er festet, elektronikken er skrudd av og en må sitte stille i stolen. Kanskje noe å lære av dette, for å lage en god start på ferien?

Når frostnettene kommer

Jeg leste for litt siden et stykke av Bjørk Matheasdatter. Hun skriver om det å klare å endre på ting. Ikke ta for lett på det, sier hun. Ikke glem at gode endringer sjelden kommer av seg selv, men fortsatt krever et våkent øyes oppmerksomhet, og hardt arbeid for at de skal vare!

Jeg har satt ut ranunkler- de tåler litt frost - men ikke for mye! Når våren kommer føles ting så lett, slik det føles når en har klart å endre på noe i livet som kan ha vært tungt og vanskelig. Men våren er usikker, plutselig kommer en frostnatt, da må jeg ta inn ranunklene,eller i alle fall dekke dem til! Slik er det med endringer i livet også, plutselig kommer en "frostnatt" - da må en ha en plan for hvordan en håndterer den! Så er det ut i lyset igjen, jo lenger en kommer utpå våren- jo sjeldnere blir frostnettene...

Så vil det også være slik at når en har klart å håndtere noe, kan det dukke opp nye ting, som lager nye frostnetter... 

Fang øyeblikket!!

Stopp opp minst en gang til dagen, og fang øyeblikket i noen sekunder! 

Se på blomsten som spirer opp av den svarte jorda, se på himmelen som farges rød, se på barnet som smiler, se på månen som lyser, se på bekken som sildrer... 

Vær i det øyeblikket noen sekunder, gjør deg selv oppmerksom på det du ser! Fang dagens øyeblikk!! 

Dagen etter vil du merke at du fortsatt husker øyeblikket du fanget i går - øyeblikket du helt og fullt var til stede i!!

Gratis påfyll...

Veldig mange av de viktige tingene i livet vårt er "gratis" - de har ofte svært lite med penger å gjøre! Vennskap, klemmer, sofakos, lese en god bok, nyte en kaffekopp - listen er kjempelang... 

Kanskje det er på tide å tenke på hvilke "gratis påfyll" jeg trenger å prioritere i livet mitt akkurat nå???

Det er tid...

Det er tid, men det handler om hva vi bruker den til. Tiden går ikke, tiden kommer!

Sett av tid til det du tenker er viktigst først, ikke vent og se om det blir tid til det i dag....

Være ferdig..

Jeg tror at noen av oss lider av det jeg har valgt å kalle " være ferdig syndromet".

Det innebærer at før en kan sette seg ned,før en kan lese i en bok, før en kan glede seg over tilværelsen slik den er osv - så må en være ferdig!

En tror på en måte at en kommer til et stadie der en er ferdig - huset er slik det skal, alt er på plass ....en lever på en måte i en tro på at når bare alt dette er ferdig - så skal alt bli greit, og da kan en leve livet.

Problemet er bare at dagene går - en blir ikke ferdig... Det er dette som er livet! 

Vær i livet og lev det!!! Sett deg og nyt det, selv om ikke alt er strøkent!!

Ps. Sitatet fant jeg i et boligblad.

Av takken kommer gleden

Innimellom kan det for noen og enhver virke som gleden har gjemt seg. Hvis en da klarer å se ting en kan takke for, vil en kunne oppleve at gleden titter litt frem igjen! Av å sette fokus på ting å takke for, vil en kunne oppleve små og store glimt av glede! 

Med ønske om ei riktig god helg!!

Som å sykle

Livet er som å sykle - for å holde balansen må du fortsette fremover.

Det er så lett å bli hengende fast i fortiden, ting en skulle ønske var annerledes, ugjort osv osv.

Men, for å holde balansen i livet, må en fortsette fremover. Av og til innebærer det at noe i fortiden bare må ligge der, andre ganger handler det om at det må opp i dagen og forsones, slik at en kan gjenvinne balansen, og fortsette fremover!

Ingen kan over lengre tid sykle bakover, da blir en helt utslitt.

Vite svaret??

Å, hvor ofte jeg skulle ønske at jeg visste svaret! Svaret på de mange tusen spørsmål livet består av- hva er best å gjøre nå? Hva skal jeg velge? Hva om jeg velger feil? .........

Men, svarene er ikke klar - det er bare gjennom å våge å leve livet at svarene kan komme. Det finnes ikke et "google" svar på livets utallige spørsmål -  livet må leves! 

Så må jeg kanskje ganske enkelt leve livet, og møte spørsmålene etterhvert som de kommer, uten noe fasit svar, og uten å gruble så mye. Å være tilstede i livet slik det er, får bli kveldens tankevekker for meg!

Lykken er hjemmelaget

 På Krims og Krans fant jeg denne kakeboksen, en nyttig boks!!

Et helt nytt år står for døren  - mitt nyttårsønske er at jeg skal klare å øve meg på å se at det er jeg selv som lager lykken min - hva må jeg da gjøre i det daglige,for at jeg skal ha lykkelige øyeblikk? Det er jeg som må lage dem selv!

Når en har det godt med seg selv - kan en gi lykkelige øyeblikk videre - ved å lage noe å godt og dele med andre! Godsaker fra boksen,eller gode opplevelser sammen!

Godt nytt år!!