Hva vokser i sporene våre?

Jeg kom nettopp over den nye diktsamlingen til Bent Eia, den satte tankene mine i sving!

Me veks i spora våre,innholder mye livsvisdom og dype tanker om livet. Bare tittelen gir grunn til ettertanke. 

Jeg begynte å tenke på hva som vokser i mine spor? Hvordan jeg ønsker å framstå? Hvordan jeg kan gjøre noe for andre? Hvordan jeg kan vokse på de utfordringene jeg møter i mitt liv? Hvordan 

grobunnen er i mine spor? Faktisk litt skummelt å tenke på...

Ingen lever bare for seg selv, sporene våre forteller mye om oss.

Her er et dikt å fundere på: 

Dersom du vel

ein annan veg

enn du burde

held noko av sjela di

fram på den vegen

du valde vekk

Vel du feil 

mange gonger

blir det lite att

av sjela di til slutt

Bent Eia