Allen Klein forteller en historie om to munker som gikk bortover en vei da de så en ung kvinne som ikke kom over en bekk. Til den ene munkens forskrekkelse tok den andre munken kvinnen i armene sine og bar henne over bekken. Munkene fortsatte å gå. Etter en kilometer sa den forferdede munken til den andre: " Vi lever i sølibat. Vi skal ikke se på en kvinne, langt mindre løfte en. Hvordan kunne du finne på noe sånt?" Den andre munken svarte: " Jeg satte fra meg kvinnen for halvannen kilometer siden. Går du fremdeles og bærer på henne?"
En morsom historie- med et dypt poeng. Hvordan legge av noe av det vi ikke klarer kvitte oss med, slik at vi ikke sitter fast ved bekken?
Et lite tips kan være å bruke det jeg kaller " den mentale søppelsekken". Hver gang en unyttig/ nedbrytende/ unødvendig tanke kommer opp - tenk at du kaster den i "sekken" utenfor hodet og knytter godt igjen. For hver gang tanken dukker opp kaster du den der igjen, etterhvert vil tanken komme sjeldnere og sjeldnere...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar