Plutselig datt Tolstojs historie om den gamle skomakeren ned i hodet mitt,Skomakeren som gikk hele dagen og ventet på besøk. Da kvelden kom lurte han på hvorfor han ikke hadde fått besøk? Det viste seg at han hadde hatt besøk mange ganger i løpet av dagen. Han hadde bare ikke oppdaget det.
Er vi og som den gamle skomakeren innimellom? Vi går og venter på gleden, så ser vi ikke alle de små øyeblikk av glede i løpet av dagen? Det kan være utfordrende å klare å se det store i det små.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar