Alltid nødvendig å seile

 

Kolbjørn Falkeid skriver i diktet: Til havs, SaoRaphael følgende strofe: 

Alt må erobres, bror. 

Bare taperen tror han er fremme hver kveld.

Det er alltid nødvendig å seile.

Vi blir aldri ferdig med å seile. Enten det er på jobb, eller hjemme vil det alltid være noe ugjort. Det vil alltid være endringer, å leve er å være i en prosess, endring er en del av livet. 

Vi kan ikke vente med å ta pauser til vi er fremme- til alt er ryddet eller alt ordnet. 

Livet er å seile, bare taperen tror han er fremme hver kveld.

Livet består av endring og utvikling. Det vil alltid være noe jeg kunne gjort, men jeg blir aldri ferdig, så pauser må jeg ta underveis!