Snøen i blomsterbedet mitt smeltet for et par dager siden, da tittet disse uskyldige snøklokkene opp. De står der så rene og hvite, og lyser opp i den mørke jorda.
Sånn tenker jeg at det innimellom er i livet mitt også, det er som om snøen har dekket til noe, og livet tar noen vendinger en ikke helt forstår.
Av og til blir snøen liggende lenge, før en kan oppleve at den smelter igjen, og en igjen kan se at blomstene titter frem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar