Jeg hørte på en idrettsutøver som ikke helt hadde fått det til. Han drev med sykling, men syklet i grøfta. Han sa da at han ikke hadde lyttet til kroppen, men presset den for langt, da gikk det ikke. Nå hadde han begynt å lytte til kroppen, og var på vei oppover igjen.
En trenger ikke være idrettsutøver for å presse kroppen for langt, det gjør vi noen hver innimellom. Kroppen vil til slutt si fra på en ganske hard måte, hvis vi ikke lærer oss å lytte til hva kroppen sier.
Innimellom blir vi slått ut fysisk, det er lettere å falle, vi kan få hjertebank, få svimmelhet osv. Andre ganger kan vi få mer psykiske reaksjoner, vi blir nedstemt, tårene renner, fortvilelsen kommer osv.
Lytter du til kroppen?
Jeg må øve meg mer på det- her jeg sitter med foten høyt hevet -fordi jeg tok et bittelite hopp over en bitteliten trestamme! Kroppen har prøvd å si til meg at jeg har for fullt i hodet,og at jeg må sette meg ned- men jeg har valgt å ikke lytte! Nå tvang den meg til å sette meg ned!
Godt det ikke ble verre enn dette, men nå vil jeg bli flinkere til å lytte til den. ( Jeg vet innerst inne at jeg har lett for å falle, når hodet blir for fullt.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar