For en tid siden ble jeg oppmerksom på at jeg ikke satt med ryggen inntil ryggstø når jeg hadde pause. Jeg oppdaget at jeg satt ytterst på stolen, klar til å reise meg og "rykke ut". I dag leste jeg om det samme i et blad, så da er det nok mange flere enn meg som ikke lar kroppen få hvile ordentlig.
Jeg har etterhvert fått lære at når jeg ikke lar kroppen få hvile, så går ikke pusten fritt. Det er stor forskjell når en setter seg i en god stilling og lar kroppen få hvile, og når en sitter ytterst på tuppen med kroppen i spenning!
Hvordan sitter du når du innvilger deg en pause?
Heretter skal jeg bevisst prøve å la kroppen få hvile, og pusten få gå friere, ved å sette meg godt til rette med ryggen inntil ryggstø. Det er i alle fall et skritt i rett retning for å åpne opp for pusten og minke spenningene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar