Jeg har for litt siden lest boken Lavendelhagen, skrevet av Lucinda Riley. I boken beskriver hun noe hun kaller: De små timers syke.
-Det oppstår på den tiden av døgnet når menneskekroppen er på sitt svakeste, og hjernen mister evnen til logisk tenkning og løper løpsk, sier hun.
Jeg må innrømme at det kjente jeg meg igjen i, og det ga meg samtidig en forklaring på hvorfor ting noen ganger oppleves som ekstra vanskelig og bekymringsfullt. Så, nå har jeg begynt å spørre meg selv om jeg er i De små timers syke, når ting blir ekstra vanskelig. Da prøver jeg å utsette tankene mine, og ta beslutninger når "denne timen" er over.
Kanskje flere som kjenner seg igjen i De små timers syke?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar