Ord smitter

Ord smitter - og har en enorm effekt.

 Det betyr noe hva vi sier til andre mennesker- vi kan være med på å bygge opp, eller rive ned. 

Måten vi sier ting på har stor betydning. Et vennlig ord i forbifarten kan være med på å gjøre dagen god! 

Jeg tenker at jeg må arbeide litt med meg selv, og prøve å sette større fokus på hva jeg sier- å bli mer bevisst på at ordene jeg sier skal være med på å bygge andre opp. Jeg vil prøve å sette fokus på de positive ordene! 

PS: Bildet er fra Sola stranda, en fantastisk plass å gå tur! 

Gå noen skritt med

Av og til trenger vi en medspiller i livet vårt. Det kan være små, eller store ting som har kjørt seg litt fast. Vi trenger hjelp til å komme opp av grøfta, og gå videre på veien.

Så godt når noen da er der, og går noen skritt sammen med meg! 

Tusen takk!

Lag hyggelige tanker

Tankene våre har stort kraft! 

Det er viktig hva vi velger å tenke på. Det er viktig hvordan jeg tenker om meg selv, men det er også viktig hvordan jeg velger å tenke om andre. 

For å bygge meg selv opp, er det viktig at jeg har gode tanker jeg sier til meg selv. Tanker som gir meg mot og krefter. 

For å ha et godt forhold til andre mennesker, er det viktig at jeg lager meg hyggelige tanker om dem. Da er det de hyggelige tankene hodet mitt blir fullt av!

Tar du tiden på deg selv?

Tar du tiden på deg selv innimellom? Synes du at ting du gjør tar for lang tid? 

Jeg tar nok ganske ofte tiden på meg selv, ja. Jeg tror jeg trenger å øve meg litt mer i å tenke - at det tar den tiden det tar. Jeg må øve på å ikke stresse meg selv. Ting tar tid.

Ta imot hver dag

Hver dag er en sjelden gave... Nye muligheter og nye sjanser - hvordan griper vi dem?

Ta imot hver dag slik den kommer. 

Dette syntes jeg var en fin måte å møte dagen på - med et åpent sinn. Dagene er ikke alltid like, heller ikke alltid slik vi kanskje skulle ønske at de var? Men jeg tror det beste en kan gjøre er slik som dette ordet sier- å ta imot dagen slik den kommer!

PS: bildet er tatt på vei ned fra Solliknuten i Sokndal

Vær bevisst...

Vær bevisst på at du ikke går rundt og klager på ting hele tiden- ikke engang været!

Denne påminnelsen ga meg noe å tenke på - hva er det jeg setter fokus på? Hva velger jeg å fremheve i mitt liv? Hva forteller jeg når andre spør hvordan jeg har det?

Lykken kommer innenfra, ytre omstendigheter har lite eller ingenting å si.

Sitter du ytterst på stolen?

For en tid siden ble jeg oppmerksom på at jeg ikke satt med ryggen inntil ryggstø når jeg hadde pause. Jeg oppdaget at jeg satt ytterst på stolen, klar til å reise meg og "rykke ut". I dag leste jeg om det samme i et blad, så da er det nok mange flere enn meg som ikke lar kroppen få hvile ordentlig.

Jeg har etterhvert fått lære at når jeg ikke lar kroppen få hvile, så går ikke pusten fritt. Det er stor forskjell når en setter seg i en god stilling og lar kroppen få hvile, og når en sitter ytterst på tuppen med kroppen i spenning!

Hvordan sitter du når du innvilger deg en pause? 

Heretter skal jeg bevisst prøve å la kroppen få hvile, og pusten få gå friere, ved å sette meg godt til rette med ryggen inntil ryggstø. Det er i alle fall et skritt i rett retning for å åpne opp for pusten og minke spenningene.

Sett fokus på det du kan gjøre noe med

Til tider kan det være mange ting i livet en ville hatt annerledes. Livet går ikke alltid rett frem, slik en skulle ønske. Av og til tar en også noen valg som gjør at ting ble litt annerledes enn en i utgangspunktet hadde tenkt.

Jeg synes denne setningen her kan være god å tenke på når en skulle ønske at ting kanskje var litt annerledes enn slik det er nå.

Fokuser på det du kan gjøre noe med, så vil resten falle på plass....

PS: Våren er fantastisk, nydelige tulipaner!

Når det lyser rødt

Jeg satt og ventet litt i dag- da leste jeg litt tilfeldig i et blad. Der fant jeg følgende setning:

Lytt til din egen indre stemme. Skru opp volumet på den, slik at du hører den.

Det er veldig lett å presse seg selv til å klare både det ene og det andre, selv om en egentlig har kjent at det " lyser rødt". Kroppen har sine måter å si fra om at vi presser oss for hardt, men er vi villige til å høre på den??

Må det gå altfor langt, før vi omsider lytter??

For å kunne høre den indre stemmen må vi ta oss tid til å lytte til den! Hører vi ikke,må kroppen av og til ty til drastiske virkemidler for å få oss til å høre etter....

Jeg vil jobbe for å bli flinkere til å lytte til min egen indre stemme!

Å være mor

Å bli mor er noe stort! Livet endrer seg totalt. Plutelig snur fokuset seg, og livet blir anderledes. Jeg har hele tiden ønsket å sette ungene øverst på lista, de var det viktigste! ( Noen ganger feilet jeg, men målet var der alltid.) 

Jeg prøvde å ta ungene med på de tingene jeg gjorde, alt det rare de var med på fra de var nyfødte! En del ting i livet måtte settes på vent mens ungene var små, men det var helt greit! Livet har sine perioder, noen ganger må noe settes på vent!

Som mor vil jeg gjerne gi barna det beste - det var så trygt og godt når de var små, og jeg puttet dem i seng og leste aftenbønn! Da visste jeg hvor de var!

Men en dag må de ut i verden og klare seg på egenhånd, sånn er livet! Da må jeg bare håpe at jeg har gitt dem det de trenger for å leve sitt eget liv! Da er det en ny periode i mitt liv også!

Livet er ikke konstant, det er i stadig endring!

Jeg kom over et lite ord om det å være mor, det syntes jeg var veldig godt å tenke på:

Mother's hold their children's hands a while

and their hearts forever.

Å være tilstede der en er

Er du der du er- eller er kroppen en plass og hodet en annen plass? 

Jeg leste en dag følgende, og det ga meg noe å tenke på:

Å være til stede i nuet - å nyte et måltid når du spiser. Ikke å tenke på alt mulig annet når du trener, eller gjør andre ting.

Jeg har litt å jobbe med der, tenker jeg. Det er så altfor lett å være et annet sted enn der jeg egentlig er. 

Årets første....

I dag hadde vi årets første rabarbrapai! Det gir en god følelse- den vekker mange gode minner om gode samtaler og godt fellesskap!

Det er noe eget med det som skjer for første gang dette året! Gjenkjennelsen, gleden ved å oppleve det samme igjen!

Rabarbrapai er en tradisjon i dette huset! Den lages med en gang stilkene er lange nok til en god pai. Vi bruker den samme oppskriften, og rabarbraen skal hentes i egen hage, rett ut av verandadøren!

Her er oppskriften hvis du vil prøve den:

Smuldre 160g marg. og bland med:4dl hvetemel, 2 ss sukker og 2ss melk/ fløte/ rømme.

Trykk deien ut i en paiform og sett den kjølig.

Skyll og skjær ca 300g rabarbra i biter. Dryss over ca 1dl sukker, varm til de er møre.

Stek bunnen i 15 minutt på 200g.

 Legg så nedi rabarbraen, og hell over dette sammenpiska fyllet:

3 egg,1dl fløte/ melk, 1ts vaniljesukker, 1ss hvetemel.

 Stek så i 15 minutt til.

Server med vaniljeis og nyt!!

Livet er ikke alltid det vi ser

Ofte tror vi at når vi ser noe eller opplever noe, så er det slik ting er. Vi tror vi har det rette bildet ut fra det vi har sett. 

Oftere og oftere ser jeg at ting ikke alltid er slik jeg trodde. Jeg har kanskje bare sett en liten bit av sannheten.

Livet er ikke alltid det vi ser. Ting henger ofte sammen med noe annet, har en annen forklaring osv - dette kan være helt anderledes enn det jeg tolket som sannhet ut fra det jeg så.

Bildet i dag er av en bunkers fra krigen. Ved første øyekast ser den ut bare som en bakke i skogen. Det er når en går nærmere og ser grundig etter at en finner ut at det er en godt skjult bunkers.

Slik er livet også - det er ikke alltid den sanne virkelighet vi tror vi ser. For å finne sannheten, må vi gå nærmere og lete etter sanneten bak det vi så.

Tid til å tenke..

Det er påske. En uke med mange "stille" dager. Dager der en kan senke skuldrene litt, og la tankene få fly litt avgårde.

Et sitat som jeg synes det er viktig å tenke litt grundig på er dette som jeg fant i Dagbladet for en tid siden.

Det at vi kan tro at vi hele tiden kan yte og leve livet som en kloning av Supermann er en stor bløff.

Ønsker deg noen gode tenkedager!

Bruke den tida vi har...

Det er veldig "inn" å snakke om egentid. Viktigheten av å ha tid til seg selv og egne aktiviteter. Dette er jeg helt enig i, men har vi gått for langt?

Er vi ikke helt klar for å bruke den tida vi har? Må vi ha veldig mye egentid for at det skal være greit? Stiller vi for store krav til hvor mye slik tid vi må ha? 

Jeg tror dette varierer fra dag til dag, og fra menneske til menneske. 

Men,vi har den tiden vi har,og det blir viktig å bruke den på en måte som er god både for meg selv og de jeg omgås! Jeg får gjøre så godt jeg kan!

PS: Bildet er dessert fra en Marokansk restaurant i Dublin.

"Trekløver"- huskeregel

Jeg liker å lese litt om kvelden- sammen med en god kopp te, synes jeg det er en god måte å avrunde dagen på.

I går kveld kom jeg over noe som jeg tenker å kalle "trekløver" huskeregelen. Den består av tre deler, som tilsammen utgjør en god måte å oppsummere dagen på: 

1. Har jeg gjort mitt beste i dag?

2. Har jeg behandlet andre godt?

3. Har jeg samtidig klart å ta vare på meg selv?

For å være i bilde med kløveren,tenker jeg at hvis en oppsummerer dagen og finner at disse punktene er tilfredsstilt på en ok måte, har en funnet firkløveren - lykkefirkløveren.

Jeg tenker at lykken finner vi i de enkle hverdagslige tingene,slik livet mitt er nå! 

Hvordan har din "trekløverdag" vært?

Nye veivalg??

Trenger du å gi deg selv noen nye veivalg? 

Har ting i livet kjørt seg litt fast i gamle spor? Har jeg grodd litt fast i å synes synd på meg selv? 

Av og til kjenner jeg det er godt å gjøre opp litt status- hvor er jeg nå og hvor vil jeg hen? Hva må jeg endre for å komme dit jeg vil? Hva er jeg fornøyd med?

PS. Syntes denne krusenblomsten,som dukket opp midt i plenen,var et godt bilde på nye veivalg!

Multitasking

Er vi noen ganger så opptatt av å gjøre flere ting samtidig at vi glemmer å være der vi er? Så opptatt av å fotografere og forevige øyeblikket at vi glemmer å være der? Så opptatt av å sjekke mobilen, at vi glemmer å være til stede ved middagsbordet?

Multitasking er ofte det som gjør at vi ikke klarer å være helt tilstede i øyeblikket. Hva når jeg går en tur i solskinnet og ikke ser hverken sol eller blomster, fordi jeg tekster på mobilen? 

Jeg begynner å se at hvis jeg skal klare å ta vare på de gode øyeblikkene, må jeg virkelig være der! 

Gjør ditt beste

Veldig ofte sammenligner vi oss med andre for å finne ut om vi er gode nok, om vi gjør ting greit osv.

Her om dagen kom jeg over et uttrykk som jeg tenker det er vikig å spre. 

Den som gjør sitt beste, er en vinner selv om andre gjør det bedre!

Hver og en må ta utgangspunkt i sine evner og forutsetninger - ikke i de andre sine! Så må vi gjøre det beste vi kan ut fra der vi er i livet!

Slutt å streve

Hva er det vi strever slik for? Hvorfor må alt være så perfekt? 

Det er viktigere at jeg bruker tid til å se de jeg lever sammen med, enn å streve hele tiden for å få ting mest mulig perfekt.

Jeg leste følgende: Man lever aldri så lenge at man ikke har noe ugjort.

Så kveldens oppfordring til meg selv, og kanskje noen andre også, blir: Slutt å streve!

Aldri utlært

Da jeg var yngre tenkte jeg det måtte være greit når en ble litt eldre, for da var det sikkert ikke så mange ting en trengte å lure på.

Nå ser jeg at det ikke er slik livet er. Ting endrer seg med alderen, men det er mange av de samme tingene som kan være vanskelige, bare i en litt annen utgave. Vi blir aldri utlært på å leve.

Kunsten å leve må man fortsette å lære gjennom hele livet, stod det på handleposen sist jeg var på Krims og Krans på Vigrestad!

PS: Bildet er et gammelt murhus i Dublin, som stadig blir fornyet på utsiden. 

Lag små mål!

Å lage små og enkle mål tror jeg må være en kunst! 

Jeg har hatt en tendens til å lage mange og store mål. Utrolig hvor mye jeg hadde tenkt å klare på veldig kort tid.

Trodde jeg at jeg ble lykkeligere hvis jeg klarte å fullføre disse målene? Jeg tror jeg gjorde det. 

Jeg leste et sted at det er viktig å "nyte" litt at en har fullført et mål, før en haster i vei mot neste mål. Er det noen vits i å brenne lyset i begge ender, mens en strever for å nå flere mål?

Nå vil jeg sette meg enkle, små mål som jeg kan nå! Så vil jeg ta kveld med en god følelse av at jeg har nådd dagens mål! Jeg vil bli flinkere til å sortere ut hva jeg virkelig må gjøre, for jeg tror ikke det er så mye som jeg tror!

Samle krefter

Etter dagens gjøremål må du samle krefter ved å sove! 

En klok mann sa dette her om dagen. Det har jeg innimellom en tendens til å glemme. Men, det er et viktig behov som står som et av de grunnleggende behov i Maslows behovspyramide. For å klare å komme høyerer opp på pyramiden, må behovet for søvn være dekket! 

Vi trenger ulik mengde søvn, men alle trenger vi en god natts søvn for å lade batteriene til neste dag. Aller helst skal vi også bruke noe av kvelden til å roe ned kroppen - la kroppen få hvile litt, før den skal sove. Jeg vet ikke om det var bevisst fra far sin side, men han brukte ofte å spille litt rolig musikk før han la seg. Kanskje en smart ting å gjøre for noen?

Ps: Bildet er en flott oppredd seng i Tunisia!

Let etter det positive

Let etter det positive, og forsterk det! 

Dette leste jeg her om dagen. Det satte tankene mine litt i sving. Hva er det jeg ser etter når kvelden kommer? Det som har vært bra, eller det som har vært dårlig?

Heretter vil jeg bevisst lete etter det positive, det gode i dagen, og så forsterke det!! Det tror jeg vil lønne seg!

Glede på vent?

Har du satt gleden på vent innimellom? Det har jeg gjort utallige ganger! Jeg har ofte gjort slik jeg nettopp leste i en bok: Du ser etter det som er galt, og nekter å glede deg over livet før det er "fikset".

Da setter jeg rett og slett fokus på feil sted, ser jeg. Jeg setter fokus på det jeg ikke får til, det jeg ikke liker, det jeg ikke har osv....

Nå vil jeg sette fokus på det jeg har, kan og får til osv- jeg skal ikke sette gleden på vent!

Ps: Lykke i dag var å få uventet besøk...

Ps: Bildet er fra en park i Dublin.

Skift perspektiv!

I dag har jeg hørt på fuglesangen og sett på fuglene som flyr til reiret sitt. Fuglene skifter ofte perspektiv, og må derfor se ting på ulike måter, tenker jeg.

Av og til tror jeg det er lurt å bevisst se ting fra et litt annet perspektiv- f.eks fugleperspektiv. Å betrakte sin egen situasjon helt utenfra. Ofte vil en da oppdage at ting som en tenkte var veldig vanskelig, ikke er så ille likevel...Ofte er det veldig små ting, som vi klarer å lage til et kjempestort problem. Sett i lys av noe som virkelig er vanskelig, så kan en få belyst problemet på en mer realistisk måte når en endrer synsvinkel.

Ofte kan det være lurt å flytte seg rent fysisk også, rett og slett ta et skritt til siden. Da forteller jeg kroppen at dette har jeg tenkt å gjøre noe med..... Jeg vil se på det med nye øyne, i et annet perspektiv. 

PS: Fuglebildet er tatt i Nord Irland ved " Carrick-a-Rede Rope Bridge"

PS: Dagens lykke: En fredelig stund med en stor, god kaffekopp og et kakestykke! 

Hva er lykke i dag?

Jeg har ofte tenkt at lykke må være noe stort, noe en kjenner inni seg at dette er virkelig lykke. Nå tenker jeg anderledes, jeg prøver å " lete etter" lykken der jeg er i livet. Jeg prøver å lete etter øyeblikk som jeg kjenner er gode. 

Jeg har gitt meg selv en utfordring: sette navn på, gjerne ta bilde av,minst et slikt øyeblikk hver dag! 

I dag var lykken for meg å rusle gjennom en park og se på blomstringen. Hva har vært ditt lykkeøyeblikk i dag?

Jeg kommer til å skrive om flere slike øyeblikk fremover, det hjelper meg å holde fokus!

" De små timers syke..."

Jeg har for litt siden lest boken Lavendelhagen, skrevet av Lucinda Riley. I boken beskriver hun noe hun kaller: De små timers syke. 

-Det oppstår på den tiden av døgnet når menneskekroppen er på sitt svakeste, og hjernen mister evnen til logisk tenkning og løper løpsk, sier hun.

Jeg må innrømme at det kjente jeg meg igjen i, og det ga meg samtidig en forklaring på hvorfor ting noen ganger oppleves som ekstra vanskelig og bekymringsfullt. Så, nå har jeg begynt å spørre meg selv om jeg er i De små timers syke, når ting blir ekstra vanskelig. Da prøver jeg å utsette tankene mine, og ta beslutninger når "denne timen" er over. 

Kanskje flere som kjenner seg igjen i De små timers syke?

Hvis du er fin på føttene....

Hvis du er fin på føttene, kan du lukke opp døra med forkle på. 

Dette brukte min mormor å si. Et annet sted leste jeg følgende: sko speiler sjelen.

Hva er det føttene våre sier noe om? Hvorfor bruker vi sko? For å beskytte oss? For ikke å fryse? For å pynte oss?

Sko kan fortelle noe om oss- hvem vi ønsker å fremstå som. Sko og mine fottrinn kan fortelle noe om min personlighet. Vi har alle en egen personlighet, og vi er flinke til ulike ting! Hva er dine sterke sider? 

Hvis skoene speiler sjelen, tenker jeg at mormor sitt uttrykk var godt- hvis du er fin på føttene, kan du lukke opp døra med forkle på. Når hjertevarmen er på plass, kan du fremstå som den du er, med både sterke og svake sider!

Samtidig tenker jeg det er viktig å lytte etter andre sine fottrinn- hva prøver de å si oss?

Er du tilskuer til livet ditt?

Jeg har vært på fotballkamper for å se sønnen min spille fotball. Det er noe eget ved det å være tilskuer, jeg kan egentlig ikke påvirke det som skjer på banen noe særlig, selv om jeg roper og heier. Det er den som er på banen og har fotballskoene på som best kan påvirke det som skjer, det er han som er en del av spillet.

Jeg kom i dag over et sitat av Ragnhild Bakke Waale:

Det er menneskers privilegium å kunne velge.

Å ikke velge er også et valg.

Ikke vær tilskuer i livet ditt! 

Jeg vil selv spille på banen i mitt liv. Da må jeg velge - hvordan vil jeg at mitt liv skal være? Hva vil jeg sette fokus på? 

Når en spiller fotball vinner en noen kamper, taper noen og spiller uavgjort andre ganger. Noen ganger kan en også bli satt litt ut av spill.

Slik er livet også, men når jeg ser at jeg har valg, spiller jeg selv, jeg er ikke en passiv tilskuer til mitt eget liv. Jeg har valg!