Jeg var på en liten kamel tur i Sahara ørkenen, for en tid tilbake. Min kamel ble liggende litt etter de andre i følget, det var bare meg og kameldriveren så langt jeg så...
Plutselig kjente jeg at jeg begynte å skli av kamelen... Jeg gled lenger og lenger ned mot sanden, og den frosne skulderen min ble tvunget i en posisjon som slett ikke var behagelig...
Tilslutt endte jeg opp som en liten bylt i Sahara sanden. Den stakkars kameldriveren kom bort og ville hjelpe, skulderen min var så vond at jeg ikke så syn på at noen skulle ta på meg, så jeg bare utbrøt: - Give me peace!
Historien har skapt mye latter ( det gikk helt fint, da skulderen fikk fred, ble jeg hjulpet opp på kamelen igjen, og fikk fullføre den lille ørkenturen!)
Men, historien har og lært meg noe. Innimellom trenger vi " peace" - vi trenger å være helt alene med tankene våre og stillheten.Det er viktig å ha noen slike "fredsstunder" der tankene og stillheten får lov å råde.
Så " Give me peace" er blitt et lite begrep for meg!
En trenger ikke falle av kamelen for å ha en liten " fredastund"!
God søndag!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar