lørdag 30. juli 2016

Hvis jeg skulle....

 

Denne lille margeritten har funnet en vei mellom steinene i trappa mi. Jeg bruker den som bilde på at vi må våge å leve livet nå! Diktet nedenfor er til ettertanke:

Hvis jeg skulle leve livet mitt om igjen…

Jeg ville våge å gjøre flere feil.
Jeg ville slappe av.
Være mer smidig.
Jeg ville være mer enfoldig.
Jeg ville ta færre ting alvorlig.
Jeg ville ta flere sjanser.
Jeg ville ha flere opplevelser.
Jeg ville bestige flere tinder
og svømme over flere floder.
Jeg ville spise mer is og færre bønner.
Jeg ville kanskje få flere vanskeligheter,
men færre innbilte.

Du skjønner;
jeg er en av de som har levd fornuftig og sunt.
Time etter time, dag etter dag.
Jeg har hatt mine øyeblikk,
og hvis jeg skulle fått leve livet mitt om igjen
ville jeg hatt flere av dem.
Faktisk ville jeg ikke hatt noe annet, bare øyeblikk.
Det ene etter det andre,
i stedet for å leve så mange år
styrt av tanken på morgendagen.
Jeg har vært en av dem som aldri har reist noe sted
uten et termometer, en varmeflaske,
en regnfrakk eller en fallskjerm.

Hvis jeg skulle leve om igjen,
ville jeg reist med mindre håndbagasje.
Hvis jeg skulle leve livet mitt om igjen,
ville jeg gå barbeint tidligere om våren,
og fortsette med det mye lenger utover høsten.
Jeg ville danse mer.
Jeg ville kjøre mer karusell.
Og jeg ville plukke flere tusenfryd.

– Nadine Starr, 85 år

 

mandag 25. juli 2016

Alle låser har en nøkkel




Alle låser har en nøkkel. Dette er en setning fra boka: Alt lyset vi ikke ser, skrevet av Anthony Doerr.

En setning til å bruke litt tid på....noen låser låses lett opp, andre er vanskeligere, atter andre lar seg nesten ikke låse opp. Av og til mister en også nøkkelen.
 Hvordan kan jeg hjelpe til med å finne nøkkelen til å forstå et annet menneske? Hvis låsen er ødelagt, kan jeg da være med å reparere slik at nøkkelen kan passe igjen? Alle låser har en nøkkel. 

PS. Boka kan anbefales, selv om jeg ikke har lest den helt ut.

mandag 18. juli 2016

En pakke Gjende kjeks

 
Hjernen vår er utrolig - den husker mye rart. Gamle ting kan plutselig dukke frem fra det ubevisste, og sette sitt preg på dagen i dag. 
Det kan være både gode og vonde ting som plutselig dukker opp. Det kan skje via lukter, mat, musikk, steder og mye annet. Det vi har opplevd vil alltid være med oss videre i livet. Måten vi reagerer på i situasjoner,  kan skyldes tidligere opplevelser, det kan være ting vi ikke husker, men de ligger i underbevisstheten vår og preger livet vårt i dag. 

En slik gjemt opplevelse er historien min om Gjende kjeksen. Som lita jente inviterte moster meg med på badetur til Solastranda - jeg ble kjempeglad. En hel dag med henne, og å få lov å nyte en hel dagen på stranda. Hun hadde Gjende kjeks i nettet sitt ( jeg var veldig betatt av moster sine vesker). I går- da jeg på hyttetur satte en pakke Gjende kjeks på bordet - dukket alle disse gode følelsene opp igjen - hjernen min minnet meg på dette gode!

Det handler ofte om å legge vekt på det gode ved assosiasjonene, og snakke høyt om de gode minnene.

onsdag 13. juli 2016

Hva vokser i sporene våre?


Jeg kom nettopp over den nye diktsamlingen til Bent Eia, den satte tankene mine i sving!

Me veks i spora våre,innholder mye livsvisdom og dype tanker om livet. Bare tittelen gir grunn til ettertanke. 
Jeg begynte å tenke på hva som vokser i mine spor? Hvordan jeg ønsker å framstå? Hvordan jeg kan gjøre noe for andre? Hvordan jeg kan vokse på de utfordringene jeg møter i mitt liv? Hvordan 
grobunnen er i mine spor? Faktisk litt skummelt å tenke på...
Ingen lever bare for seg selv, sporene våre forteller mye om oss.

Her er et dikt å fundere på: 

Dersom du vel
ein annan veg
enn du burde
held noko av sjela di
fram på den vegen
du valde vekk

Vel du feil 
mange gonger
blir det lite att
av sjela di til slutt
Bent Eia