Lik meg?

En klok dame sa en gang følgende: ikke forvent at andre skal være lik deg.

Det er ikke alltid like lett å tenke, for veldig ofte forventer jeg at andre skal tenke som meg og være som meg. 

Men, slik er ikke livet- jeg må avstemme forventningene mine her, og godta at andre tenker og handler annerledes enn meg. Vi har alle vår egenart- heldigvis! 

Sjekk ut

Jeg oppdager mer og mer hvor viktig det er å sjekke ut informasjon en får. Misforståelser oppstår så lett, fordi vi tolker ulikt. 

Det er så viktig å sjekke ut ... Hva mente du når du sa at ... Hva tenker du når du sier... Forstod jeg deg rett når....

Kommunikasjon er komplisert- husk å sjekke ut!

Topptur

På søndagens lille topptur til Knud Knuden møtte jeg en dame. Idet jeg steg ut av veien for å la henne passerer sa hun følgende: så heldige vi er som får oppleve dette!

Det ble en tankevekker for meg- jeg er virkelig heldig som får oppleve å gå ut i solskinnet og opp på en topp på en flott søndag! Nyt dagen!

Ps: Bildet er fra en topptur til Solli Knuden

Morgenkaffe på trappa

Livet er skjørt! 

Innimellom skjer det ting som minner oss sterkt på dette.

Så viktig det er å være tilstede i livet nå - ikke tenke at dette skal jeg gjøre senere! Det er nå livet er!

Morgenkaffe på trappa til hagen,er en av mine gode stunder - så viktig det er at jeg tar meg tid til det!!

Bryllup

I dag har jeg hjulpet litt til i et bryllup. Det er alltid kjekt. Jeg var også og smugtittet i kirka. 

Ordene til brudeparet skrev jeg meg på minnet- for de tenker jeg er nyttige for oss alle.

Presten sa at det var tre viktige ord å leve etter for å ha et godt samliv : medfølelse, godhet og ydmykhet. Det tenker jeg er tre viktige ord for oss alle. 

Sett ned koppen

Innimellom trenger vi å sette ned koppen. Jeg husker ikke hvor jeg hørte om dette første gang, men et godt bilde synes jeg i alle fall at det er. Å holde en kopp er i utgangspunktet ikke tungt, men skal en holde på koppen i timesvis blir det til slutt tungt. 

Slik er det med mange ting i livet også. Det går fint å ha det travelt - en stund. Det går fint å holde på med mange ting samtidig - en stund. Det går fint å ha mange tanker i hodet - en stund. 

Men, så må vi av og til sette ned koppen, ellers blir det for tungt!!

Blomster gir livet glede

Jeg er veldig glad i blomster! 

Blomster er med og gir livet glede- det setter farge på tilværelsen.

Å unne seg en fargerik blomst på bordet tror jeg er med på å gjøre hverdagene lysere. 

For meg gir det en egen ro når jeg putler i hagen - luke bort litt ugress, så noen frø,plante i noen krukker. Det er virkelig avslapping!

Jeg er glad i hagen min, den trenger absolutt ikke være en park- det viktigste er at jeg liker å være der!

Ps: Dette er azaleaen min i full blomst.

Kaffeselskap på en vanlig onsdag

I dag bestemte jeg meg for å gjøre noe kjekt på en helt vanlig onsdag. Jeg inviterte til kaffeselskap på terrassen! 

Så kjekt å gjøre noe annerledes på en helt ordinær dag. Av og til tror jeg det er lurt å gjøre noe som bryter litt med det vanlige, enten alene, eller sammen med andre.

Å få et lite positivt avbrekk i hverdagen kan være med å gi et løft.Det er ikke alltid det trenger å være så store tingen. Det er ofte de små tingene som er med på å utgjøre en forskjell!

Det er viktig å sette av tid til å gjøre noen små, koselige, litt annerledes ting innimellom!

Å tolke det andre sier...

Innimellom er det lett å tolke det andre sier- hva mente hun når hun sa det? Så legger vi våre egne tanker og meninger i det vi hører. Jeg har etterhvert innsett at slik oppstår mange misforståelser. Det er så lett å tolke det som blir sagt, slik at en hører noe annet enn det som egentlig sies.

Jeg vil prøve å bli litt mer lyttende, og ikke så mye tolkende. 

Å jobbe passelig...

Hva er å jobbe passelig i en uavgrensa jobb? Når er jeg ferdig? Når kan jeg si at det er godt nok? 

Disse spørsmålene kan jeg stille meg selv både på jobb og privat. Å avgrense, og si at nå er det nok, har blitt noe lettere etter at jeg har blitt flinkere til å avgrense det uavgrensa. Jeg avgenser oftere ting i tid nå enn jeg gjorde før, det gjør at jeg faktisk får litt mer fritid. 

Her om dagen leste jeg følgende: Det er ikke tøft å jobbe for mye. Det er tøft å jobbe riktig! 

Så, jeg fortsetter å øve meg i å avgrense! 

Selvpålagt stress

Jeg har noe jeg kaller for selvpålagt stress. Det er tidsfrister, normer, krav osv som jeg setter for meg selv. Lange lister jeg lager, som jeg forventer at jeg skal utføre på kort tid. Krav jeg stiller til meg selv for hvordan jeg skal ha det både ute og inne. Kravene mine til meg selv om pynt mange steder i huset, kravene mine om et rent bad, kravene mine om bed som skal være lukt- lista kan lages uendelig....

Alt er ting jeg pålegger meg selv- det kaller jeg selvpålagt stress!

Stress er mangel på kontroll. Når vi blir stresset sier ekspertene at det oppstår en følelse av ubehag, både følelsesmessig og mentalt. Pulsen kan stige og pusten låser seg. Spenninger ulike steder i kroppen er også ofte resultat av stress. Når vi blir stresset er det frykten som styrer oss. 

Jeg jobber med å prøve å minke det selvpålagte stresset! Da må jeg senke kravene til meg selv, og lage meg mer realistiske forventninger!

Men friheten lever

Det er 17.mai, og jeg har vært på Jøssingfjordheia. Hvert år på 17.mai minnes en der 4 flygere fra New Zealand som omkom under 2.verdenskrig. På minnesplata over dem står det- men friheten lever.

Dette satte tankene mine litt i sving.Vi bor på et lite sted, i et lite land, men her i Jøssingfjord utspant det seg to viktige hendelser under 2.verdenskrig. Et lite sted, men allikevel stor betydning! 

Som mennesker kan vi av og til føle oss små og ubetydelige, men innsatsen til et menneske kan ha stor betydning. Selv om vi kan føle oss små og ubetydelige, kan allikevel vår innsats få være med å utgjøre en forskjell for noen! 

Å være tilstede for andre, i små og store saker, kan være med å utgjøre en forskjell. Da kan vi være med å leve opp til innskripsjonen på minneplata: men friheten lever!

Men hvis eg ser en liden fuggel...

En fantastisk sang av Vamp:

Men hvis eg ser en liten fuggel,

så fyke lavt,

på gylne vinger,

då plukke eg an ner

me mine hender.

En sang full av håp.

Om å se den lille fuglen, det lille håpet, når en i livet må en gå gjennom de vanskelige tingene.

Veien videre går gjennom, ikke utenom, over, under eller forbi. Veien videre går gjennom. 

Det å bli oppslukt av en liten ting, og så å klare å være der, tenker jeg er noe denne sangen handler om. Som en liten unge som blir opptatt av makken som kryper på bakken. Å klare å holde på de små øyeblikkene, for det er de som er store og gir håp for livet videre.

Øvelse gir mester

At øvelse gir mester har de fleste av oss hørt veldig mange ganger. Det kunne være ting på skolen, eller ting en hadde lyst å få til på fritiden. En måtte øve for å bli god.

I det siste har jeg tenkt mye på en setning jeg leste: øv på å bli god å tenke positivt!

Jeg har begynt å øve meg! 

Øve meg på å se det som er positivt. Øve meg på å si til meg selv at dette blir bra! Øve meg på å la de positive tankene få størst plass i hodet mitt!

Jeg har stor tro på at her gir øvelse mester!

Ps: Magnolia er flott! Nydelig blomst på bar kvist. Bildet er fra Rogaland Arboret.

Få kraft av andre

Jeg kom over denne lille skogstjerna som vokser ut fra stammen av et tre- den får kraften den trenger for å vokse fra treet.

Slik tenker jeg det er med oss mennesker også - av og til trenger vi kraft fra andre for å komme oss videre livet. Å være sammen med noen som gir oss energi. Noen som sier at dette klarer du, eller dette går bra! 

Vær villig til å ta mot kraft som andre kan gi deg! Av og til må vi være som denne lille skogstjerna, vi klarer ikke alltid alt selv!

Litt farge hver dag.

Jeg har bestemt meg for å prøve å bruke litt klær med farge hver dag! 

Jeg tror ( og har lest) at å bruke farger gjør oss gladere og lettere til sinns. Så, nå tester jeg dette ut! Det har blitt litt skjerf og bluser med farger i det siste, så kan jeg kombinere dem med det gråe og svarte jeg har i skapet fra før! ( Grått og svart var i stor overvekt.)

Nå vil jeg sette farge på livet mitt! 

Å forstå seg selv

Det å forstå og akseptere seg selv er avgjørende for veien videre.

Det er viktig å bli kjent med seg selv. Hvorfor reagerte jeg slik? Hva er det som gjør at jeg er lei meg nå? Hva er det som trigger meg?

Å stille slike spørsmål til seg selv tenker jeg er viktig, for å lære og forstå seg selv og sine egne reaksjoner og behov.

Å akseptere seg selv som den en er, er også en viktig del for å kunne ha et godt liv. Jeg er meg,med mine sterke og svake sider! Slik er jeg- godta det!

Å forstå seg selv og å akseptere seg selv er utrolig viktig for å kunne leve et godt liv! For å kunne være stjerne i eget liv! 

Ps: Bildet er av en stjernemagnolia i Rogaland Arboret

Å slappe av

Jeg leste et sted at å slappe av er å gi kropp og sjel en mulighet til å hente kraft innenfra.

Hva er den beste måten for deg å slappe av på? 

Jeg vet at når jeg kan sette meg godt til rette i sofakroken med en god bok, da slapper jeg av. Å gå en rolig tur ute i naturen gir meg også en god, avslappende følelse- ingenting haster, tankene kan få vandre fritt. 

Hvordan vi best slapper av varierer, men det er viktig at vi gir rom for å hente kraft! 

Ps: Bildet er tatt i Rogaland Arboret. Et godt sted å slappe av og hente ny kraft!

Snakk med!

Jeg ser mer og mer at mange vanskeligheter mellom oss mennesker oppstår, og vedvarer, fordi vi ofte ikke får til å snakke sammen om det vanskelige.

Å klare å sette ord på det som er vanskelig mellom oss er ofte utrolig krevende. Men, jeg ser at når en klarer å ordsette det vanskelige, og snakke sammen om det, kan kontakt mellom mennesker gjennopprettes.

Sett ord på det vanskelige, våg å være den som løfter opp det usagte. En sak har ofte utrolig mange sider, vi tolker ting ulikt, og ingen av oss har fasiten. Å få sagt at ting er vanskelig er ofte en veldig god begynnelse. Vi kan ikke forandre hverandre, men vi kan snakke sammen om det vi er uenige om.

Ps: Blomster trenger næring for å vokse, vi trenger den gode samtalen for å opprettholde god kontakt med våre medmennesker.

Henge med hodet?

På en tur her om dagen dukket det opp en flott hengebjørk! Det er et veldig fint tre, og det er flott med de hengende greinene.

Da begynte jeg å tenke på meg selv, henger jeg med hodet? Ja, jeg gjør nok det innimellom. Har jeg egentlig grunn til det? Svært ofte har jeg ikke det. Det er ofte bare en bagatell som utløste det. 

Tror jeg må bli litt flinkere til å se ting i et litt større perspektiv. Jeg vil begynne å spørre meg selv litt oftere: Har jeg egentlig grunn til å henge med hodet?

Å gjøre ingenting

Å gjøre ingenting er meget vanskelig. Man vet aldri når man er helt ferdig. L Nielsen

Egentlig litt morsomt sagt, tenker jeg ved første øyekast. Men,når jeg begynner å tenke litt nærmere etter- når gjør jeg ingenting? Når lar jeg kroppen bare få hvile, og lar tankene få lov til å flyte fritt?

Jeg har ikke noe fasit svar- men jeg vet at dette må jeg bli litt mer opptatt av. Vi trenger innimellom å gjøre ingenting!

Stopp litt!

Vi tryner gang på gang,

rister støvet av oss

og løper videre.

Hvorfor ikke stoppe litt?

Dette kom jeg over for en tid tilbake, det har ligget i bakhodet og surret. Hvorfor skynder vi oss slik hele tiden? Hvorfor tar vi oss ofte ikke tid til å gruble litt på hvorfor vi fallt? 

Jeg tror vi trenger å stoppe opp litt i vår travle hverdag - ta oss tid til å bare være- uten å løpe raskt videre til neste ting! Vi må stoppe, før vi er kommet så langt at vi ikke klarer reise oss etter fallet!

Tror jeg må lage meg en huskelapp med et stoppskilt på!

Gi ros

Hvor vanskelig det mange ganger kan være å gi andre ros. Å klare å si noe godt om det andre har gjort. Det er så lett å påpeke det som blir feil.

Hvem som helst kan kritisere, det kreves en spesialist for å rose. Konstantin Stanislavskij

Jeg vil bestemme meg for å anerkjenne de gode handlingene folk gjør, og bli flinkere til å rose!

Ps: Juleroser er nydelige! Disse er fra hagen min litt tidligere i vår.

Gi meg visdom

 En dag jeg snakket med en kjenning om det å klare å godta ting i livet slik de er nå, ga han meg følgende sitat av Frans av Asissi: 

Gud, gi meg sjelefred til å godta de tingene jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan endre, og visdom til å se forskjellen!

Dette utsagnet ga meg noe å tenke på,det handler om flere viktige sider av livet. 

Ps- bildet er en liten snømann laget av litt snø som var blitt liggende igjen på skyggesiden. 

Rotvelt

På søndagsturen i dag kom jeg over et rotveltet tre! Det låg flatt på bakken med røttene i været. Men, det spirte nye skudd på treet! 

Slik tenker jeg at livet kan være for oss mennesker også innimellom- vi faller- og det kan føles som om vi har mistet fotfeste.

Håpet er da, som på treet, at vi kan reise oss igjen, selv om det da kan bli på en litt annen måte. Det kan skyte nye skudd på andre steder!

Gjør du ikke feil?

Vi gjør alle feil innimellom - og det er lov! Ikke at vi skal legge vinn på å gjøre de tingene som er feil, men innimellom blir noe av det vi gjør feil- selv om vi ikke hadde tenkt det slik!

Gjør du ikke feil- får du ingen fremgang!

Så godt å lese dette. Hvis vi ikke tørr å prøve, oppnår vi heller ikke noe. 

Ps: Jeg syntes denne forglemmegeien passet fint til denne teksten. Ikke kutt meg ut, selv om jeg gjør noen feil.

La ugresset ligge

 En ivrig hagemann sa her om dagen at det var viktig å la ugresset ligge og verne plantene om vinteren. -Det gir beskyttelse til røtter og sarte sjeler, sa han.

Ugresset fra de visne plantene fra fjoråret, kan gi de nye spirene god beskyttelse i kalde netter! Det kan komme frostnetter langt utpå våren, selv om dagen er aldri så varm og fin. Naturen kan være lunefull! 

Slik tenker jeg at livene våre også kan være. Av og til er vi skjøre som spirene om våren. Da er beskyttelse viktig, og den må ikke fjernes for fort!

Tungt å gå fremover?

En dag skulle jeg forklare hvordan det kan være når en sliter litt i livet sitt. At det kan være vanskelig å finne gleden, at energinivået kjennes  lavt og at tårene lett kommer.

Vedkommende sa da: å ja det er tungt å gå fremover når en drar på noen anker en ikke ser.

Drar du på noen anker du ikke ser? 

Jeg syntes dette var en litt ny vinkel å se livet på, hva er det som holder meg som jeg ikke ser?

PS: bildet er tatt en tidlig vår i Dublin.