Det er noe paradoksalt ved det å velge, selv om en anstrenger seg for å ta de beste valgene (leser mange tester, prøver mange gensere, setter opp for/mot) - blir en ikke lykkeligere, oftere tvert imot. Når en slik anstrenger seg til det ytterste, er en ofte mindre fornøyd enn de som klarer seg med "godt nok".
De som sier at vi bør bruke energien vi bruker på å velge til noe annet har nok rett. Den energien kan brukes til å lage gode relasjoner til våre nærmeste, det vil vi ha glede av. All energien vi bruker på å velge er kanskje misbruk av energi? Lykke handler kanskje om færre valg og mindre frihet?
( Fritt fra Barry Schwarts)