Når jeg begynner å kreve

For en stund siden ble jeg gjort oppmerksom på at når vi begynner å kreve av andre, så skyldes det ofte at vi selv har for " mange baller i lufta". Når jeg nå går rundt og irriterer meg over det jeg tenker andre skulle gjort, så har jeg istedenfor begynt å tenke på om det er jeg som holder på med for mange ting? 

I alle hus er det en "noen"

Kan noen hente isboksen? Kan noen lukke opp døren? Kan noen støvsuge gulvet? Kan noen gå ut med søppelet?

I alle hus er det en "noen". Hvem er "noen" i ditt hus? Er det alltid samme person?

Redd for å skuffe noen?

 

Får du av og til dårlig samvittighet når du har tatt et valg? Er det av og til vanskelig å velge det du selv føler for?

Årsaken er ofte redselen for å skuffe noen. Men har vi sjekket ut hva den andre faktisk mener- eller bare tror vi at noen blir skuffet hvis vi tar det valget vi føler mest for?

Jeg tror at vi veldig ofte er styrt av at vi ikke ønsker å skuffe noen som betyr mye for oss. Så viktig å sjekke ut hva den andre tenker.

Inni meg er det ei lita jente

 

Jeg tenker at vi mennesker er som en babushka dukke, vi består av mange lag, og innerst er vi alle ei lita jente eller en liten gutt.

Innimellom er vi svært sårbare, noe som gjør vondt hvis noen pirker i det. Noe vi har opplevd, noe vi er redde for ikke å mestre, noe vi frykter skal skje osv.

Når vi blir trykket på de såre punktene, kan reaksjonene bli som hos den lille jenta eller gutten. Tårene spretter ofte, eller sinnet kommer frem. Sinne er alltid et uttrykk for en følelse - redsel, sorg, frykt mm. Tårene er et uttrykk for at vi føler oss hjelpeløse.

Jeg tenker det er viktig å ha dette med i møtet med mennesker. Vi består av mange lag, og årsaken til reaksjonene våre kan ligge i et av babushka lagene våre.

De som skrur deg på

 

" Sett deg med dem som skrur deg på", sa en smart dame.

Noen mennesker gir oss ny energi, ser det positive, gir oss pågangsmot og motivasjon. Vi kan velge om vi vil bli skrudd på, eller skrudd av.

Som et fyrlys

 

Hvert fyr blinker med sin egen rytme - det har jeg faktisk ikke tenkt over. Det har sin måte å vise vei på,

Hvordan kan jeg være et fyrlys med min rytme? Vi trenger ulike fyrlys, så viktig det er å godta forskjelligheten vår!

Velge lag

 

Har du stått og ventet på å bli valgt på laget - den ene etter den andre blir valgt, men du står fortsatt og venter.

Livet består ofte av å bli "valgt på lag" og å "velge lag". Bursdager, vennegjenger, sammenkomster...Uansett hvor gammel en er, velger vi lag, og jeg tenker det er viktig å ha et bevisst forhold til hvordan en "velger lag". 

Hvordan velger jeg lag? Holder jeg noen utenfor, for selv å føle meg innenfor? Hvilke kriterier velger jeg lag etter? Dette tenker jeg er noen viktige spørsmål å stille meg selv. 

Legge av det vi bærer på

 

Allen Klein forteller en historie om to munker som gikk bortover en vei da de så en ung kvinne som ikke kom over en bekk. Til den ene munkens forskrekkelse tok den andre munken kvinnen i armene sine og bar henne over bekken. Munkene fortsatte å gå. Etter en kilometer sa den forferdede munken til den andre: " Vi lever i sølibat. Vi skal ikke se på en kvinne, langt mindre løfte en. Hvordan kunne du finne på noe sånt?" Den andre munken svarte: " Jeg satte fra meg kvinnen for halvannen kilometer siden. Går du fremdeles og bærer på henne?"

En morsom historie- med et dypt poeng. Hvordan legge av noe av det vi ikke klarer kvitte oss med, slik at vi ikke sitter fast ved bekken? 

Et lite tips kan være å bruke det jeg kaller " den mentale søppelsekken". Hver gang en unyttig/ nedbrytende/ unødvendig tanke kommer opp - tenk at du kaster den i "sekken" utenfor hodet og knytter godt igjen. For hver gang tanken dukker opp kaster du den der igjen, etterhvert vil tanken komme sjeldnere og sjeldnere...