Tante Sofie i Kardemommeby går aldri et eneste sted uten den sorte paraplyen sin. Hun har den alltid med fordi Tobias i tårnet en gang meldte sol, men så kom det regn. Tante Sofie hadde ikke paraplyen med, og ble klissvåt. Det vil hun ikke skal skje igjen så hun tar alltid med paraply når hun går ut, selv om sola skinner. Samtidig kjefter hun på Tobias i tårnet for at hun ikke kan stole på værmeldingen hans.
Stakkar tante Sofie. Gleden er borte. Hun lever bare for å beskytte seg mot regnet, regnet som kan komme… Samtidig legger hun skylden på Tobias i tårnet.
Det er stritt å leve slik. Alltid være forberedt på at det verste kan skje, og samtidig legge skylden på andre. Gleden blir borte.
Har du alltid paraplyen med deg - eller klarer du legge den fra deg?
Legger du skylden for de vanskelige tingene i livet på andre - eller tar du ansvar for ditt liv?
