For litt siden leste jeg et innlegg av Bjørk Matheasdatter i Dagbladet - det ga meg noe å tenke på i mange av livets situasjoner.
Hun skrev om å forsone seg, med mennesker eller ting som har skjedd. Hun sier at å forsone ikke er å glemme, eller å gi avkall på alle vonde følelser, men at det er en prosess der vi prøver å leve videre med fortiden integrert i fremtiden. Leve videre med alt vi kan ha opplevd og de vanskelige følelsene våre, men uten at det er det som dominerer livet.
Å tro på at framtiden har noe godt å gi - på tross av fortiden. Vi må velge å finne veien dit! Veien kan vi finne ved å snakke om det som har skjedd, innrømme feil, prøve å rette opp feil og ikke minst lete etter det gode. Hvordan kan vi finne nye, gode veier å leve sammen på?
